Juletråden 2018

[My]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

For meg blir det snålt å se på "spesifiserte ønsker" som bytting av penger noe mer enn andre gaver. Så lenge det eksisterer en forventning om gi en gave, som man ikke videre kan bryte ut av, er det jo reellt snakk om å bytte penger. Jeg er fullstendig blottet for evne til å finne passende gaver, og blir ufattelig stressa av konseptet, redd for at det jeg velger ikke er bra nok osv. Ikke engang til mannen min evner jeg å "finne på noe". På samme tid blir jeg stressa av at svigermor fabler om å gi oss kunst i gave, det er en underdrivelse å si at vi har ulik smak og jeg foretrekker å nyte kunst på museum.

For meg er ikke gaver en praktisk måte å skaffe seg det man trenger på. Det er en gest fra en person til en annen, for å vise at man setter pris på vedkommende. Det kan selvsagt være noe man vet at vedkommende ønsker seg, det er jo helt supert, men det kan også være en overraskelse, som ikke nødvendigvis må være noe man absolutt trenger, mangler, eller som passer så innmari bra, det kan også bare være noe morsomt eller fint, noe giveren ønsker å formidle, noe som får mottakeren i godt humør, eller annet. Det er en gave, ikke en anskaffelse. Men har forstått at folk har helt forskjellig tilnærming til dette, så jeg tilpasser meg de jeg skal gi til og motta fra, og blir selvsagt ikke fornærmet om jeg får penger fordi jeg ikke har ønsket meg noe spesielt. Det er ikke så nøye altså. Men jeg synes det er gøyere å få noe en person har kjøpt med tanke på meg (også om jeg ikke nødvendigvis ville valgt det selv). Også synes jeg folk ofte tar det litt for alvorlig. Man kunne med fordel gått ned på kravene, forventningene og ikke minst prisen, senket skuldrene og heller hatt det litt mer gøy med gaver. Det er jo litt trist når man ikke tør å kjøpe gaver til folk, fordi man er redd for at gaven skal være feil.

Men jeg er heller ikke spesielt kresen eller kravstor, jeg elsker gaver, og gaver til meg er alltid bra nok.