Bør universiteter og høyskoler legge til rette for toppidrett/annet?

[Guava]

Debatten som har vært viser at mange tar for gitt at toppidrettsutøvere er i særstilling.
Det argumenteres som om det skulle ligge som et grunnleggende premiss hos det store flertall. Jeg lurer på om det virkelig stemmer?

Tida for de nasjonale heltene er vel et tilbakelagt kapittel?

En lærer fortalte en gang at han hadde opplevd at fotballgutter i en ungdomsskoleklasse hadde fått beskjed av trener om å ta det ganske med ro i enkelte gymtimer begrunnet i at de skulle spille viktige kamper og ikke måtte risikere å møte støle og utslitt på kamper.
Forventningen var at dette måtte forstås. Kamper trumfer skole.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Debatten som har vært viser at mange tar for gitt at toppidrettsutøvere er i særstilling.
Det argumenteres som om det skulle ligge som et grunnleggende premiss hos det store flertall. Jeg lurer på om det virkelig stemmer?

Tida for de nasjonale heltene er vel et tilbakelagt kapittel?

En lærer fortalte en gang at han hadde opplevd at fotballgutter i en ungdomsskoleklasse hadde fått beskjed av trener om å ta det ganske med ro i enkelte gymtimer begrunnet i at de skulle spille viktige kamper og ikke måtte risikere å møte støle og utslitt på kamper.
Forventningen var at dette måtte forstås. Kamper trumfer skole.

Ja, det er liksom der jeg også er. Er det umulig for en toppidrettsutøver å utdanne seg til lege parallelt med idrettskarrieren så må de kanskje bare velge da. Enten velge bort drømmestudiet, og satse på noe som faktisk er gjennomførbart, eller legge opp idretten. Kjipt for den enkelte, men that's life. De er i tilfelle ikke alene om å måtte ha tatt slike avgjørelser i livet.

Men det er der jeg opplever at en del tenker veldig annerledes enn meg. Vi må for all del ikke risikere å miste et TALENT, som kanskje en gang i framtiden kan vinne GULL for Norge. Tenk om vi ender opp med en lege som redder liv i stedet for å bli olympisk mester... what a waste.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Debatten som har vært viser at mange tar for gitt at toppidrettsutøvere er i særstilling.
Det argumenteres som om det skulle ligge som et grunnleggende premiss hos det store flertall. Jeg lurer på om det virkelig stemmer?

Tida for de nasjonale heltene er vel et tilbakelagt kapittel?

En lærer fortalte en gang at han hadde opplevd at fotballgutter i en ungdomsskoleklasse hadde fått beskjed av trener om å ta det ganske med ro i enkelte gymtimer begrunnet i at de skulle spille viktige kamper og ikke måtte risikere å møte støle og utslitt på kamper.
Forventningen var at dette måtte forstås. Kamper trumfer skole.

Jeg tror befolkingen er delt der, premisset at det er viktig å få frem talenter ligger der hos mange. Men jeg lurer på om ikke andre underholdningsarenaer er i ferd med å overta litt. Hvorfor skal det være mindre viktig med populærmusikk?

Toppidrettsutøver er ikke akkurat en skjebne man må følge, det er en jobb og et valg. Det er ikke synd på dem fordi de da må velge bort noe.

[zinatara]

Jeg kjenner at jeg er såpass lite idrettsinteressert at jeg ser at jeg ikke helt klarer å engasjere meg i dette. Men jeg kan til en viss grad se at det er et argument at man kanskje gjør det vanskeligst for de som driver med smalere idretter uten høye lønnsnivå eller mye sponsorer. Er man proff mannlig fotballspiller med millionlønn er det jo null niks problem å utsette utdanning, kanskje verre i sporter der man knapt tjener til livets opphold og iallefall ikke til å sette av penger til senere.

Samtidig tenker jeg på sport som underholdning på lik linje med annen underholdning. Og på de fleste andre arenaer innenfor underholdning må man velge eller prøve å få det til uten for mye tilrettelegging. For meg er det ikke noe skille mellom musikere, skuespillere, modeller, idrettsutøvere eller for den saks skyld youtube-stjerner eller e-sportsutøvere.