Moralsk spørsmål: Er det greit å ikke snakke sant hvis det gavner noe/noen?

[Katta]

Tja... jeg synes jo at det å lyve er en handling som i seg selv ikke er bra og som ofte kan grense opp mot manipulering uansett hvor god hensikten måtte være. Det er lett å lure seg selv til å tenke at noe er best for en annen selv om det egentlig er sitt eget ubehag man vil unngå. Når det er sagt er det ikke nødvendig å buse ut med enhver sannhet til enhver tid og det finnes mer og mindre smarte måter å si ting på. Ikke all informasjon må nødvendigvis på bordet, og det kan i mange tilfeller eksistere flere parallelle sannheter.

Eksemplet over der man ønsker å delegere noe primært på grunn av tid, det utelukker faktisk ikke at man delegerer nettopp til den utvalgte fordi vedkommende er flink. At man selv kunne gjort det bedre kan fint være irrelevant hvis det ikke finnes tid til å gjøre oppgaven. Og en løsning som favner alle i en gruppe kan fint være den beste nettopp fordi den favner alle. Selv om det finnes en teknisk sett hvassere løsning.

[him]

Tusen takk for innspill - morsomt å høre hva dere tenker.

Opprinnelig lagt inn av Mikkeline, her.

Jeg tenker at det i mange tilfeller er fornuftig å tilpasse sannheten for å få et godt resultat. Mange ganger handler det jo om å forsyerke et eller flere argumenter.

Tja, jeg synes at det å tilpasse sannheten blir noe annet. Hvis man feks ønsker å skille seg av la oss si to grunner: Den ene grunnen er at partneren er en ødeland og den andre er at du synes hen er grusomt kjedelig (litt vanskelig å se for seg begge disse to egenskapene i en person, da, men ... ) Da vil jeg si at du tilpasser sannheten om du bare sier at du ikke ønsker å være i et partnerskap med noen som er så dårlig til å håndtere økonomien. Sant, men ikke hele sannheten.

Kanskje litt flisespikking på en tannpirker? Men jeg tenker at vi kanskje ikke tenker på samme fenomenet.

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Ditt første eksempel, for eksempel... Å gå fra en partner pga sykelig sjalusi, det kan i seg selv være en risiko.

Ja, det var et dårlig eksempel. Jeg skjønner godt at man ikke snakker sant hvis man feks er redd for å bli skadet.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Tja... jeg synes jo at det å lyve er en handling som i seg selv ikke er bra og som ofte kan grense opp mot manipulering uansett hvor god hensikten måtte være.

Selv blir jeg veldig mistenksom når jeg oppdager at noen gjør det mot meg. Kan ikke fordra det. Jeg blir både sur og oppgitt. Muligens derfor jeg har så stor sprerre mot å gjøre det.

Opprinnelig lagt inn av Katta

Eksemplet over der man ønsker å delegere noe primært på grunn av tid, det utelukker faktisk ikke at man delegerer nettopp til den utvalgte fordi vedkommende er flink. At man selv kunne gjort det bedre kan fint være irrelevant hvis det ikke finnes tid til å gjøre oppgaven.

Ja, i akkurat det eksemplet så greier jeg ikke å skjønne hvorfor folk ikke bare sier det som er sant? "Jeg er nødt til å ferdigstille x, men samtidig bør møtet med y gjøres før uke 13 fordi fristen er i uke 14. Kan jeg be deg om å lede dette møte? Kalle inn a, b og c, lede møte og skrive referat. Det vil gjøre at vi rekker fristen i uke 14" Jeg kan ikke fatte hvorfor folk mener at det å snakke ned seg selv er relevant, men det er mange som bruker dette som strategi (jeg er så dum, kan så lite om det, du er mye flinkere enn meg etc) Helt greit hvis det er sant, men når det ikke er sant, så blir det så merkelig synes jeg.