Naturlig at kvinnen er hjemme (dn.no)

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg er enig med henne ang. 40% kvoteringen. Beste mann/kvinne til jobben, sier nå jeg. Det måtte vært dritflaut å få jobb på kjønn alene.

Det er temmelig mange menn der ute som som har fått jobber og styreposisjoner på grunn av kjønn - alene. Med krav om 40% kvinner i styrene blir de fleste tvunget til å tenke litt, bare litt annerledes enn de alltid gjør. Og kikke på den andre siden av gjerdet etter kvalifiserte kvinner til styrene. Ikke kompisen til broren til svogeren.

Vanlig kvotering er jeg altså helt for, ikke radikal kvotering - der man velger kjønn uavhengig av egenskaper. Rett person til jobben er viktig, og selv om det ikke alltid må være en mann, så må mange ha en ekstra dytt for å se dette.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Det er temmelig mange menn der ute som som har fått jobber og styreposisjoner på grunn av kjønn - alene. Med krav om 40% kvinner i styrene blir de fleste tvunget til å tenke litt, bare litt annerledes enn de alltid gjør. Og kikke på den andre siden av gjerdet etter kvalifiserte kvinner til styrene. Ikke kompisen til broren til svogeren.

Vanlig kvotering er jeg altså helt for, ikke radikal kvotering - der man velger kjønn uavhengig av egenskaper. Rett person til jobben er viktig, og selv om det ikke alltid må være en mann, så må mange ha en ekstra dytt for å se dette.

Jo, men da kunne de heller formulert noe som at om man stiller med like gode kvalifikasjoner, så skal kvinnen velges. Ikke det SKAL 40% inn, koste hva det koste vil.

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jo, men da kunne de heller formulert noe som at om man stiller med like gode kvalifikasjoner, så skal kvinnen velges. Ikke det SKAL 40% inn, koste hva det koste vil.

Det finnes alltid noen (kvinner) med like gode kvalifikasjoner. Men mannfolka som styrer gidder ikke ta seg bryet med å finne dem.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Det finnes alltid noen (kvinner) med like gode kvalifikasjoner. Men mannfolka som styrer gidder ikke ta seg bryet med å finne dem.

Alternativt - kvinnene gidder ikke (har ikke selvtillit til) å melde seg. Mange kvinner har mye å lære om nettverksbygging, tror jeg.

[Mandarin]

Festlig lesning i år 2007!!

[Hasselnøtt]

Flott innspill, fru Ninni.

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Alternativt - kvinnene gidder ikke (har ikke selvtillit til) å melde seg. Mange kvinner har mye å lære om nettverksbygging, tror jeg.

[MsM]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Alternativt - kvinnene gidder ikke (har ikke selvtillit til) å melde seg. Mange kvinner har mye å lære om nettverksbygging, tror jeg.

Hm jeg tror det finnes mange dyktige kvinner der ute MED selvtillit, men som alikevel ikke får topplederstillinger fordi de som rekrutterer selv ofte er godt voksne menn (f.eks. sånne som denne rederfruens mann).
MEN dersom det er kvinners selvtillit det står på, så vil jo en slik kvotering gjøre at vi får kvinner inn i topp-posisjoner i næringslivet. At dette blir normalen vil nok også stimulere flere kvinner til å søke slike stillinger.
Men for all del - nettverksbygging er viktig. Der trenger nok mange kvinner en bevisstgjøring.

[Harriet Vane]

Heldigvis kommer noen vettuge damer som slipper til i DN:

Konesubsidiene

Av
Sofie Mathiassen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv

På innsiden: Kvinner må selv bestemme om de vil være hjemmeværende. Men staten bør ikke subsidiere de som velger det.

Mange kvinner som er gift med menn med topposisjoner i næringslivet, velger bort egen yrkesaktivitet. I stedet tar de seg av fellesoppgavene i familien og lever av mannens inntekt, viser en reportasje i Dagens Næringsliv lørdag. Fremskrittspartiets leder Siv Jensen har helt rett i at vi ikke bør sette oss til doms over dem som velger det, men respektere deres valg.
Det vi derimot kan sette oss til doms over, er et system hvor staten subsidierer deres valg. Det er et slikt system Jensen forsvarer når hun snakker om å legge til rette for individuelle ordninger og forsvarer kontantstøtten og pensjonspoeng til hjemmeværende.
De som velger et liv som hjemmeværende bør gjøre det for ektefellens regning, og ikke for statens. Det er fullstendig meningsløst at heltidsarbeidende småbarnsmødre på Rimi subsidierer toppsjefers hjemmeværende fruer.


Mange slitne heltidsarbeidende mødre og fedre i lavinntektsyrker ville gjerne gått ned i arbeidstid dersom de hadde råd til det. I stedet betaler de skatt som går til å ordninger til dem som velger å være hjemme på heltid. Det kan ikke de hjemmeværende klandres for, men de politikerne som forsvarer ordninger som belønner dem som velger bort yrkesaktivitet.
Det gjør de blant annet gjennom skatteklasse to. Ektepar der den ene har lav eller ingen arbeidsinntekt beskattes i skatteklasse to, og dermed et personfradrag ekstra. Det betyr i overkant av 10.000 kroner mindre i skatt i året. Staten bruker rundt én milliard i året på å subsidiere ektepar hvor den ene er hjemmeværende gjennom denne ordningen. Det er riktignok ikke snakk om store beløp, men det er en antikvarisk ordning.


De som velger å være hjemme med små barn får i tillegg kontantstøtte og pensjonspoeng. Dette er ordninger borgerlige partier har kjempet frem og som belønner kvinner som trekker seg ut av arbeidsmarkedet. For selv om ordningene er kjønnsnøytrale, er det langt mellom hjemmeværende menn.
Mange sidestiller offentlig støtte til barnehager med kontantstøtten. Men barnehagene gjør det mulig for å kvinner å gå ut i arbeidslivet, skaffe seg egen inntekt og betale skatt til samfunnet. For staten kan utgiftene til barnehagene anses som utgifter til inntekts ervervelse, siden de får mer i skatteinntekter fra utearbeidende kvinner enn de gir i subsidier til barnehagene.


Selv om det er kvinners fulle rett å velge et liv som hjemmeværende, er det ikke et valg samfunnet bør stimulere ved hjelp av økonomiske subsidier. Det bidrar ikke til likestilling, det bidrar ikke til økonomisk vekst og velstand og det er ikke rettferdig overfor for dem som både har lønnet arbeid og i tillegg tar seg av barn og hjem.


Retten til å velge annerledes enn det store flertallet, var en viktig del av kampen for likestilling. Nå er det de hjemmeværende som velger annerledes, og deres rett til å foreta det valget skal forsvares. Men det er naivt å tro at yrkesaktive vil se med beundring på dem som er hjemme. Å ta seg av husarbeid og organisere familien er ting alle familier gjør. De som er hjemmeværende gjør det på heltid som andre gjør i tillegg til jobb. Selv om de gjør mer av det, skal det mye til for at det skal gi status.


Flere toppledere uttaler at de ikke kunne klart jobben uten hjemmeværende kone. Hvis det er tilfellet, er det ganske nedslående for kvinner som ønsker seg både familie og karriere. Fremdeles er hjemmeværende synonymt med kvinne.


Heldigvis finnes det par hvor begge gjør karriere. Det er imidlertid blodig urettferdig at de er med å subsidiere hjemmeværende ektefelle for dem de kanskje konkurrerer med toppjobber om. Det er like urettferdig for menn som for kvinner.

[tink]

Til Mathiasmamma.


Eller kanskje jeg burde funnet meg en mer velstående mann, som kunne nedbetalt studielånet mitt for meg - mens jeg bruker kunsthistorien min til en underbetalt museumsjobb, et par timer i uka.

[Harriet Vane]

Jeg har sittet i styrer med noen svært inkompetente menn. De har vært i styrene utelukkende pga kontakter og kjønn, ikke pga kvalifikasjoner.

Det er et stort problem (og det vet alle som er feks politisk aktive) å få de flinke jentene til å orke/våge å stille på lister, til komiteer eller utvalg. Det er vel ikke enkeltkvinners problem at de er født og oppvokst i en struktur som belønner kvinnelig beskjedenhet og forsiktighet?

Hvor mange av oss har vel ikke sett en cocky unggutt som med største selvfølgelighet legger ut om ting han overhodet ikke har greie på eller sier han kan alt om ting han ikke kan? Og hvor mange har ikke sett (eller vært) en jente som er kjempeflink, men som sier "Jeg tror kanskje at...Jeg kan jo litt..."

Det er umulig å oppnå reell likestilling i arbeidslivet fø man stiller krav til representasjon, lager rom og åpninger som motvirker den gamle strukturen.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Mathias sin mamma, her.

Hm jeg tror det finnes mange dyktige kvinner der ute MED selvtillit, men som alikevel ikke får topplederstillinger fordi de som rekrutterer selv ofte er godt voksne menn (f.eks. sånne som denne rederfruens mann).
MEN dersom det er kvinners selvtillit det står på, så vil jo en slik kvotering gjøre at vi får kvinner inn i topp-posisjoner i næringslivet. At dette blir normalen vil nok også stimulere flere kvinner til å søke slike stillinger.
Men for all del - nettverksbygging er viktig. Der trenger nok mange kvinner en bevisstgjøring.

Jeg tror du har rett. Imidlertid tror jeg også at mange kvinner rett og slett ikke ønsker seg lederstillinger- dessverre. Jeg tror hverken det skorter på evne eller selvtillit, men på viljen og "suget" etter karriere. (Neida, det gjelder selvsagt ikke alle, men jeg har definitivt inntrykk av at det er gjeldende for en del).

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg tror du har rett. Imidlertid tror jeg også at mange kvinner rett og slett ikke ønsker seg lederstillinger- dessverre. Jeg tror hverken det skorter på evne eller selvtillit, men på viljen og "suget" etter karriere. (Neida, det gjelder selvsagt ikke alle, men jeg har definitivt inntrykk av at det er gjeldende for en del).

Man ønsker jo ikke lederstilling når man vet at det vil medføre lite tid med barna og resten av livet sitt, fordi lederstillinger på død og liv innebærer at man må ha en kone og jobbe 14 timer i døgnet. Det er ikke LEDERSKAPET eller ansvaret som skremmer. Det er jo mange kvinner kvalifisert til. Det er livsformen (arkaisk og tullete, utrolig lite moderne og kun egnet til å sende menn i tidlig i døden med hjerteinfarkt, uten at de kjente sine barn) og strukturen rundt jobben.

Å kjenne suget etter karriere er vel en personlig greie, om man er ambisiøs, søker ansvar, ønsker å lage/gjøre ting, har lyst og evner til å lede. Folk er forskjellige.