Er det noen sosiale settinger du føler deg utilpass i?

[Isolde]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Kom på en ting som overrasket meg! Da vi var i Paris ble jeg sliten av alle luktene. Det luktet parfyme av alle sammen - menn og kvinner, bare de var voksne. Tror jeg fikk litt overload på t-banen, jeg ble faktisk litt overveldet, ble så mange inntrykk. I Norge slipper jeg slikt, da! Sjeldent det lukter noe som helst, kanskje litt fra kantina (men der går jeg nesten aldri).

Kansje du er sensitiv for sansestimuli? Det er jo også det som skaper mest stress hos personer med autisme/asperger i følge forskning. Faktisk mer enn nærvær av andre personer. Jeg kommer aldri til å glemme storebror sitt møte med London. Vi kom ut av undergrunnen i Holborn. Han stakk nesen i været sniffet litt og konstaneteret at «Det lukter mye bedre her enn i New York, dette er en fin by»

[Novla]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Kansje du er sensitiv for sansestimuli? Det er jo også det som skaper mest stress hos personer med autisme/asperger i følge forskning. Faktisk mer enn nærvær av andre personer. Jeg kommer aldri til å glemme storebror sitt møte med London. Vi kom ut av undergrunnen i Holborn. Han stakk nesen i været sniffet litt og konstaneteret at «Det lukter mye bedre her enn i New York, dette er en fin by»

Så interessant! Minstemann kommenterer ofte at "det lukter rart" uten at vi andre kjenner noe som helst slags lukt - har aldri koblet det til autismediagnosen.
Og så herlig kommentar!


Til HI er vel svaret kort og greit "de fleste" (som innebærer annet enn noen få nære venner eller familiemedlemmer).

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Jeg synes det er like ille å bli stuck med folk når jeg går. Jeg går alltid til jobb, og elsker å gå i min egen verden med hodetelefoner og musikk. Plutselig møter jeg på noen som skal samme vei, som jeg kjenner bare sånn litt (folk fra jobb, annen avdeling, foreldre på skolen/fotballen e.l.), som tydeligvis vil ta følge og snakke, eller vi kan ikke unngå det, fordi vi går i samme retning og i samme tempo, og noe annet vil være rart. I stedet for 18 minutters mindfulness blir det 18 minutters jakt på samtaleemne. Flere ganger har jeg stoppet og fiklet med mobilen, "knytt sko" e.l., når jeg har sett noen foran meg, for å unngå å komme ved siden av personen når vi må vente på grønn mann, eller møtes når vi kommer inn til et kryss fra hver vår kant. Hvis jeg møter på folk jeg kjenner godt og liker å snakke med er det selvsagt noe annet.

Jeg går over fjellet og møter sjelden eller aldri noen. Jeg har avtale om å gå med en nabo et par ganger i uken og vi stortrives sammen, men ellers er jeg helt alene. Finne en mer øde vei?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg går over fjellet og møter sjelden eller aldri noen. Jeg har avtale om å gå med en nabo et par ganger i uken og vi stortrives sammen, men ellers er jeg helt alene. Finne en mer øde vei?

Fra meg og inn til sentrum? Nei, da må jeg nok fly, eller grave meg en underjordisk gang.

Men jeg kan heldigvis finne øde steder å gå tur andre ganger da, når jeg ikke skal på jobb.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Kansje du er sensitiv for sansestimuli? Det er jo også det som skaper mest stress hos personer med autisme/asperger i følge forskning. Faktisk mer enn nærvær av andre personer. Jeg kommer aldri til å glemme storebror sitt møte med London. Vi kom ut av undergrunnen i Holborn. Han stakk nesen i været sniffet litt og konstaneteret at «Det lukter mye bedre her enn i New York, dette er en fin by»

Ha ha! Morsomt! Har faktisk tenkt litt på det selv om jeg kan være sensitiv på sansestimuli, men samtidig treffer jeg jevnlig på folk som plages mer av lyd og synsinntrykk enn meg. Og til vanlig, kan jeg konsentrere meg om noe annet og da forsvinner det, men hvis jeg er stresset eller sliten, får jeg problemer med å kutte ut irritasjonen med ekle klær, sur lukt eller skingrestemmer.

[zinatara]

Jeg kan ikke fordra sånne fellesmiddager på kurs hvor man egentlig ikke kjenner så mange. Jeg sliter å høre hva folk sier når det blir mye bakgrunnsstøy og blir fort sittende uten å si noe. Da er det alltid deilig når det er over og jeg enten kan sette meg sammen med en liten gjeng et annet sted eller trekke meg tilbake til hotellrommet.

Ellers er jeg lite glad i sosiale situasjoner der man ikke har mye til felles. Jeg er nokså dårlig på smalltalk.

[Retz]

Opprinnelig lagt inn av zinatara, her.

Jeg kan ikke fordra sånne fellesmiddager på kurs hvor man egentlig ikke kjenner så mange. Jeg sliter å høre hva folk sier når det blir mye bakgrunnsstøy og blir fort sittende uten å si noe. Da er det alltid deilig når det er over og jeg enten kan sette meg sammen med en liten gjeng et annet sted eller trekke meg tilbake til hotellrommet.

Ellers er jeg lite glad i sosiale situasjoner der man ikke har mye til felles. Jeg er nokså dårlig på smalltalk.

Jeg har sluttet å delta på slike fellesting etter at de ordinære kursprogrammet er ferdig. Sier rett ut til de(n) som er ansvarlige for fellesgreiene at jeg finner slike middager såpass anstrengende at jeg velger å avstå. Det er virkelig en befrielse. Så får det heller være at enkelte diagnostiserer meg med sosial angst, det lever jeg greit med. Sikkert ikke så lett å forstå for alle heller, særlig ikke siden jeg kan være ganske aktiv under selve kursdelen med kommentarer, innspill osv.

Så finner jeg heller et sted med ok take out, og storkoser meg på hotellet med tv eller lydbok.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Retz, her.

Jeg har sluttet å delta på slike fellesting etter at de ordinære kursprogrammet er ferdig. Sier rett ut til de(n) som er ansvarlige for fellesgreiene at jeg finner slike middager såpass anstrengende at jeg velger å avstå. Det er virkelig en befrielse. Så får det heller være at enkelte diagnostiserer meg med sosial angst, det lever jeg greit med. Sikkert ikke så lett å forstå for alle heller, særlig ikke siden jeg kan være ganske aktiv under selve kursdelen med kommentarer, innspill osv.

Så finner jeg heller et sted med ok take out, og storkoser meg på hotellet med tv eller lydbok.

Jeg er også sjelden med på sånne fellesmiddager og jeg gir aldri noen begrunnelse. Forrige gang jeg var på kurs så var det med en ny organisasjon så da var jeg med første kvelden, men andre kvelden så gidda jeg ikke.