Å herme etter andres dialekt

[ingling]

Jeg hermer ikke i den forstand at jeg gjentar det folk sier, nei. Men jeg endrer engelskaksent, jeg snakker mer sunnmøring når jeg snakker med sunnmøringer (jeg er halvt sunnmøring og mannen er derfra) og hermer jo litt etter ungenes dialekt (ikke så de hører det).

Jeg er jo bergenser om enn noe utvannet, så jeg er vant til å bli hermet etter støtt og stadig. Gjør meg ikke noe egentlig, men hvis det hadde vært av typen herme etter en setning jeg sa i et møte, for eksempel, hadde jeg blitt irritert.

[Bluen]

Enig i at ikke snedig og snodig er det samme, ja. "Snedig" betyr i min dialekt "listig", mens jeg ser at betydningen "hendig" også er oppført i ordboka. Trøndersk "snedig" er (eller var, da jeg bodde i Midt-Norge) mer i retning av "pussig", slik jeg oppfattet det, eller "ironisk nok" eller noe i den stilen.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Polyanna: Når du skriver "snedig" i betydningen fiffig, pussig eller noe sånt - hvor har du det fra? Jeg forbinder det i utgangspunktet med trøndersk.

Jeg kan finne på å bruke det jeg også, i den betydningen, men det kan jeg ha plukket med meg fra trøndelag naturligvis.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Polyanna: Når du skriver "snedig" i betydningen fiffig, pussig eller noe sånt - hvor har du det fra? Jeg forbinder det i utgangspunktet med trøndersk.

Jeg bodde jo fire år i Trondheim og var sammen med en trønder like lenge, så der henger det nok mye igjen, ja, uten at jeg tenker så mye over det.

Det slo meg pludtelig her om dagen at jeg snakker til valpen på samme måte som ekssvigerfar snakket til kone, barn og lillesøstra si.

Ja, du er bare en liten tass, si? Liten tass som også vil ha pølse, si! Jah! Litj-tassen til mamma!

(ja, han snakket sånn til dem. Hele tiden. Voksen mann. Direktør.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Snodig og snedig er vel ikke det samme? Snedig er et positivt ladet ord (på trøndersk i alle fall, omtrent synonymt med praktisk), mens snodig betyr vel at noe er merkelig?

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Enig i at ikke snedig og snodig er det samme, ja. "Snedig" betyr i min dialekt "listig", mens jeg ser at betydningen "hendig" også er oppført i ordboka. Trøndersk "snedig" er (eller var, da jeg bodde i Midt-Norge) mer i retning av "pussig", slik jeg oppfattet det, eller "ironisk nok" eller noe i den stilen.

Jeg opplever at snedig brukes både som "hendig" / "praktisk" her i Trøndelag - mest det sikkert. ("Det var en snedig løsning").(Positiv altså), men at det kan også bety snodig, som i "det var nå en merkelig løsning". Kommer an på tonefallet om ironien er der.

Snodig vil jeg si betyr rar/ pussig.

[Elise]

Jeg bruker snedig og snodig likt. Grenland.

I dag da jeg sa "go' hælj" til elevene mine, en etter en, var det ingen som svarte på samme måte. Alle svarte "go helg". Ingen hermet litt engang.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Polyanna: Når du skriver "snedig" i betydningen fiffig, pussig eller noe sånt - hvor har du det fra? Jeg forbinder det i utgangspunktet med trøndersk.

Fiffig (positiv)
Pussig (negativ/ rar)

Ikke sant?

[Polyanna]

Jeg bruker snedig som ganske nær fiffig.

[Divine]

"Hainn va no snedig" kan man si om et barn som oppfører seg morsomt på en litt quirky måte. Da er det synonymt med "leilei", som nok er et erketrøndersk ord.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

"Hainn va no snedig" kan man si om et barn som oppfører seg morsomt på en litt quirky måte. Da er det synonymt med "leilei", som nok er et erketrøndersk ord.

Leilei høyres ut som det kan være beslektet med løyle, som er et ord for morsomt på dialekta fra ett av stedene jeg har bodd.

[ming]

Jeg tuller med en kollegas dialekt. Vedkommende har en del sære nord-trønderske dialektord, som jeg innimellom blir fristet til å tulle med ... Jeg kjenner kollegaen svært godt, vi har en humoristisk og «ertete» tone mellom oss, så jeg innbiller meg at det er innafor. Selv knoter jeg mellom trønderish og to nordnorske dialekter, og det har nok hendt at folk hermer. Det kommer an på situasjonen om jeg synes det er ok eller irriterende.

[Pamina]

Jeg er lik Toffen og endrer engeslsk aksent etter hvem jeg snakker med. Litt sånn når det gjelder dialekt og gitt. Som 9-åring var jeg to måneder på ferie i Lofoten og snakket kav nordlendng da jeg kom hjem til Akershus og klarte ikke slå om før jeg var godt igang med skolen igjen. Jeg elsker dialekter og synes det er uhorvelig kjedelig å prate østlandsk, det fint så mye rikt på dialektfronen som er mye mer fascinerende.

[Elise]

Vi har en på jobb som vi av og til kaller for I, fordi vedkommende har en dialekt hvor "jeg" erstattes med "i". Må spørre om hen er krenket.

[Elise]

Da jeg var lita slo jeg om til bergensk midt oppå fjellet, og tilbake til østlandsk da vi var på vei hjem. Ikke så god bergensk kanskje, men gode forsøk, såvidt jeg husker.

Jeg ser på jobb (ungdomsskole) også at noen (spesielt gutter?) gjør dette hvis de henger med utlendinger som ikke snakker superbra norsk, da tar man etter endel ord, uttrykk og tonefall som de bruker. (Er det lov å si kebabnorsk?)

[Katta]

Sjelden og slett ikke overfor folk som snakker den aktuelle dialekten. Det kan være ekkelt, det kan være kleint. En sjelden gang morsomt hvis det treffer som parodi.

[vixen]

Påvirker dialekten hvordan dere ser på vedkommende? Husker jeg studerte sammen med en fra toten og han påstod at det ikke gikk an å snakke seriøst om Kant som totning og at folk bare hørte 'pottit,pottit,pottit' uansett hva han sa. Så han la om til bokmål.

[Katta]

Snedig betyr vel mer hendig/kjekk... men også spesiell. Fiffig bruker jeg bare ironisk.

[Morella]

Jeg hermer ikke etter andre og kan selv ikke fordra å bli hermet etter. Noe som skjer stadig vekk. Jeg kjenner jeg får vondt i sjela når noen prøver å være festlig med å herme etter dialekten min.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Nei, nei, nei. Jeg hermer ikke, som i gjentar. Jeg slår om til samme dialekt, ofte med overdrivesle. Jeg starter altså samtalen med min vanlige dialekt, snakker, lytter og plutselig snakker jeg den andres dialekt. Som veldig tydelig ikke er min.

Haha! Sånn er jeg og. Akkurat nå har jeg jevnlige samtaler med en norsk-amerikaner. Enn så lenge har jeg holdt meg.

Min svenske kollega sier dog at jeg prater svensk så godt at det er greit.

[Røverdatter]

Jeg hermer ikke bevisst etter andre, men snakker andre dialekter på tull, det gjør jeg. Eller svensk. Eller dansk.