Å herme etter andres dialekt

[My]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg snakket i min barndom Oslodialekt i en kommune østafjells med et nærmest fanatisk forhold til egen dialekt, og ble stadig hermet etter. Men, tenkte vel som så at det er en ære å bli parodiert, og at de egentlig bare var misunnelig.

Bodde du på mitt (andre) hjemsted?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Bodde du på mitt (andre) hjemsted?

Antageligvis, eventuelt nabodalen?

[007]

Jeg er en hermer. Jeg legger om til andres dialekter, og ofte med overdrivelse. Jeg er selvsagt langt inn i setningen før jeg oppdager hva jeg holder på med, og det er rett og slett flaut.
Jeg er ikke så god på rulle-r, så jeg hermer sjelden etter østlendinger. Men sørlendinger og dialekter nordfra, don't get me started.

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg er en forferdelig papegøye, og det har nok hendt at jeg har sklidd over i retning av samtalepartnerens dialekt, men jeg gjør det aldri med vilje. Derimot er jeg helt ekstrem til å tullesnakke ymse dialekter pluss andre språk jeg mer eller mindre kan med venner og familie. Svensk, for eksempel! Jeg prøver å holde meg sånn noenlunde innenfor det sosialt akseptable.

Sånn er jeg også, men jeg sklir ut. Jeg hermer etter folk i kassen, og etter politiet i passkontrollen. Jeg slår rett og slett om.

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Jeg klarer ikke la være rett og slett. Unnskylder meg alltid i forkant til feks nye kollegaer og sier at de aldri må ta det personlig. Jeg elsker dialekter

Jeg unnskylder meg i etterkant.

[My]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg er en hermer. Jeg legger om til andres dialekter, og ofte med overdrivelse. Jeg er selvsagt langt inn i setningen før jeg oppdager hva jeg holder på med, og det er rett og slett flaut.
Jeg er ikke så god på rulle-r, så jeg hermer sjelden etter østlendinger. Men sørlendinger og dialekter nordfra, don't get me started.


Sånn er jeg også, men jeg sklir ut. Jeg hermer etter folk i kassen, og etter politiet i passkontrollen. Jeg slår rett og slett om.


Jeg unnskylder meg i etterkant.

Men når du snakker med folk som har en annen dialekt enn din, stopper du dem da, og hermer etter setningen eller ordet de nettopp sa, fordi du synes det hørtes så morsomt/pent/sjarmerende/rart ut? (håper du ikke gjør det med politiet i passkontrollen ) For det er det som er irriterende. Ikke at noen ubevisst begynner å snakke den samme dialekten som jeg snakker.

[007]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Men når du snakker med folk som har en annen dialekt enn din, stopper du dem da, og hermer etter setningen eller ordet de nettopp sa, fordi du synes det hørtes så morsomt/pent/sjarmerende/rart ut? (håper du ikke gjør det med politiet i passkontrollen ) For det er det som er irriterende. Ikke at noen ubevisst begynner å snakke den samme dialekten som jeg snakker.

Nei, nei, nei. Jeg hermer ikke, som i gjentar. Jeg slår om til samme dialekt, ofte med overdrivesle. Jeg starter altså samtalen med min vanlige dialekt, snakker, lytter og plutselig snakker jeg den andres dialekt. Som veldig tydelig ikke er min.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Nei, nei, nei. Jeg hermer ikke, som i gjentar. Jeg slår om til samme dialekt, ofte med overdrivesle. Jeg starter altså samtalen med min vanlige dialekt, snakker, lytter og plutselig snakker jeg den andres dialekt. Som veldig tydelig ikke er min.

Haha! Sånn er jeg og. Akkurat nå har jeg jevnlige samtaler med en norsk-amerikaner. Enn så lenge har jeg holdt meg.

Min svenske kollega sier dog at jeg prater svensk så godt at det er greit.