Å herme etter andres dialekt

[rine]

Akkurat, Divine, der satte du ord på grunnen til at spesielt misliker herming på jobben! "Det tar fokuset bort fra det jeg prøver å si." Og selv om det ikke er ment slemt, det tror jeg faktisk ikke, er jeg jo da inne på noe når jeg sier at det "lukter av hersketeknikk".

[My]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Akkurat, Divine, der satte du ord på grunnen til at spesielt misliker herming på jobben! "Det tar fokuset bort fra det jeg prøver å si." Og selv om det ikke er ment slemt, det tror jeg faktisk ikke, er jeg jo da inne på noe når jeg sier at det "lukter av hersketeknikk".

Enig. Det er nettopp dette.

Og det å umerkelig gli over i en annen dialekt og bli påvirket av den man snakker med, slik Strå beskriver, har ikke noe med herming å gjøre, slik jeg ser det. Det er i verste fall litt komisk, men stort sett har det ikke noe å si. Det er noe helt annet å avbryte den som snakker, og gjenta ord og uttrykk som man synes er morsomme eller rare, med forsøksvis samme tonefall, og dermed ta fokus vekk fra det personen prøver å si. Det er både irriterende og ufint, selv om det er morsomt ment.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Og det å umerkelig gli over i en annen dialekt og bli påvirket av den man snakker med, slik Strå beskriver, har ikke noe med herming å gjøre, slik jeg ser det. Det er i verste fall litt komisk, men stort sett har det ikke noe å si. Det er noe helt annet å avbryte den som snakker, og gjenta ord og uttrykk som man synes er morsomme eller rare, med forsøksvis samme tonefall, og dermed ta fokus vekk fra det personen prøver å si. Det er både irriterende og ufint, selv om det er morsomt ment.

Selv om jeg nok ville blitt litt om den jeg snakket med umerkelig begynte å snakke samme dialekt som meg.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Selv om jeg nok ville blitt litt om den jeg snakket med umerkelig begynte å snakke samme dialekt som meg.

Nå er det kanskje ikke direkte overførbart, men jeg adopterer aksenten til de jeg snakker med når jeg snakker engelsk. Det er ikke bevisst, men det skjer av seg selv.

Greit nok når jeg sjarmerte slekta i Irland i senk. Ikke like greit når jeg begynner å brekke på spansk en del steder i USA som var svært hispanic.

Er forresten Hispanic et begrep det er "lov" til å å bruke?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Nå er det kanskje ikke direkte overførbart, men jeg adopterer aksenten til de jeg snakker med når jeg snakker engelsk. Det er ikke bevisst, men det skjer av seg selv.

Greit nok når jeg sjarmerte slekta i Irland i senk. Ikke like greit når jeg begynner å brekke på spansk en del steder i USA som var svært hispanic.

Er forresten Hispanic et begrep det er "lov" til å å bruke?

Jeg bikket også fort over i "Microsoft helpdesk-engelsk" den tiden jeg oppholdt meg mye på Sri Lanka. Snakket jeg mitt beste skoleengelsk skjønte jo ikke folk hva jeg sa. Da faren min kom på besøk, og jeg forklarte for drosjesjåføren hvor vi skulle, og småpratet litt, trodde pappa at jeg hadde lært meg det lokale språket, han skjønte ikke at det var engelsk vi snakket.

Min opprinnelige nordnorske dialekt er jo veldig avrundet og avslipt og står igjen som en ugjenkjennelig, intetsigende grøt, som jeg snakker til vanlig. Men jeg merker også at jeg blir påvirket av nordnorske dialekter. Da kommer det tilbake hos meg også. Jeg hører det selv, men greier ikke å gjøre noe med det.