"Den mentale belastningen" - gjelder dette i Norge?

[007]

Min forelder har hjemmehjelp hver uke og hjemmesykepleie fire ganger daglig. Vi døtre vasker ikke hus, vi steller ikke sår. Men vi følger til lege, til sykehus, til optiker, til frisør. Vi løper på butikken og kjøper det tunge hen ikke klarer å bære hjem selv, vi betaler regninger, vi purrer på medisiner som ikke kommer til rett tid, vi rydder i klesskap, vi tar hen med på kleshandling, vi tar ut penger i minibanken og hjelper med å lete etter pengene som er gjemt bort på et lurt sted, vi ser over at alt som trengs er i kjøleskapet, kjøper bursdag- og julegaver til barnebarn (eller tar ut penger), vi søker bostøtte gjennom husbanken, bestiller krans til naboens begravelse om vi husker det (blomster og kranser er ikke høyt prioritert altså) og dette var vel februar og halve mars kort oppsummert.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Min forelder har hjemmehjelp hver uke og hjemmesykepleie fire ganger daglig. Vi døtre vasker ikke hus, vi steller ikke sår. Men vi følger til lege, til sykehus, til optiker, til frisør. Vi løper på butikken og kjøper det tunge hen ikke klarer å bære hjem selv, vi betaler regninger, vi purrer på medisiner som ikke kommer til rett tid, vi rydder i klesskap, vi tar hen med på kleshandling, vi tar ut penger i minibanken og hjelper med å lete etter pengene som er gjemt bort på et lurt sted, vi ser over at alt som trengs er i kjøleskapet, kjøper bursdag- og julegaver til barnebarn (eller tar ut penger), vi søker bostøtte gjennom husbanken, bestiller krans til naboens begravelse om vi husker det (blomster og kranser er ikke høyt prioritert altså) og dette var vel februar og halve mars kort oppsummert.

Men når man bor to timer unna og er eneste barn da? Litt fortvilet i dag. Planen var å få barn så tidlig at de var voksne når hjelpebehovet ble enormt, men så kom hjelpebehovet 15 år tidligere enn ventet...