"Den mentale belastningen" - gjelder dette i Norge?

[Bokormen]

Da ungene var små delte vi mye mer likt på det meste enn vi gjør nå. Han jobber nok en 10 timer mer enn meg i uka, begynner senere og jobber ofte sent og i helga. Ergo faller det meste av både morgenen og ettermiddagskabalen på meg slik det er for tiden. Heldigvis er ungene store, det kjedeligste er de dagene hvor det går i ett fra 6.30 til 21 eller enda senere. Bare denne uka her har det vært tre treninger og to foreldremøter som har begynt før mannen er ferdig på jobb, det går ikke på vilje, men ugunstig arbeidstid.

Han kan dog godt ha middag ferdig til vi kommer hjem fra kjørekaoset, det går ikke på det, men ja, jeg kan bli lei av å måtte ha overordnet ansvar for klesvask, handling, bursdagsgaver, møter, kjøring og atter kjøring. Helt uten at jeg vil si mannen er en slabbedask. (Og ja, jeg vet at det går an å bytte jobb - jeg tenker jo at det er noe en bør vurdere om den tar for stor plass i livet egentlig.)