Kjøpestopp - konsekvenser for storsamfunnet

[Harriet Vane]

Klart vi kan omstille oss!

Ser der jeg bor, feks. Masse velbemidlede middelklassefolk som i løpet av en tiårsperiode har gått fra vanvittig forbruk, 4wd, fancy ferier osv til å arrangere byttedager, komposterer, (typisk samtale over hekken er om man har bokashi eller har bygget sin egen binge ) naboer går sammen om høner og bier, seiler og har kajakk i nærfjorden, har parsellhage eller er med i andelslag, er blitt medlem av bilringen, tar bussen eller går til jobb. Det er blitt mainstream å være alternativ, på en måte. Det er kult å være miljøbevisst og bærekraftig og det blir ansett som særdeles vulgært med masse ting.
Dette er et forbilde for mange lokalsamfunn i Bergen og omegn og jeg jobber aktivt for å få noe slikt på bena selv også.

Så det bare på julaften, der vi og svogers ønsket oss vin og konsertbilletter, fremfor stæsj. Svigers ble så forvirret, for de har jo drømt om stæsj og greier hele sitt liv, endelig har de råd til å handle stæsj i mengder og så vil vi ikke ha? Men å bytte nips er bare så meningsløst og tåpelig.

[Strå]

Helt klart at både enkeltpersoner og bedrifter kan endre seg. Unga vår har nettopp forstått at foreldrene deres er utrolig kule som kan reparere ting og aldri kaster noe som kanskje kan benyttes en gang. Plutselig hadde vi julepynt til Mellomste og kakebokser til alle og utstyr så Eldste fikk hengt opp den hjemmelagde taklampa si.

Bedrifter som ikke klarer å omstille seg til mindre forbruk - mer kvalitet (det er lov å håpe) vil slite og kanskje gå under. Det vil jo være synd for ansatte, selvsagt, men kunstig åndedrett er noe som skal brukes med forsiktighet i næringslivet.

Mitt håp er at kjøpestopp OGSÅ kan føre til reperasjons- og flikkepåvillighet. På den måten vil kanskje håndverk/arbeidstimene i skolen komme til heder og verdighet igjen.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Klart vi kan omstille oss!

Ser der jeg bor, feks. Masse velbemidlede middelklassefolk som i løpet av en tiårsperiode har gått fra vanvittig forbruk, 4wd, fancy ferier osv til å arrangere byttedager, komposterer, (typisk samtale over hekken er om man har bokashi eller har bygget sin egen binge ) naboer går sammen om høner og bier, seiler og har kajakk i nærfjorden, har parsellhage eller er med i andelslag, er blitt medlem av bilringen, tar bussen eller går til jobb. Det er blitt mainstream å være alternativ, på en måte. Det er kult å være miljøbevisst og bærekraftig og det blir ansett som særdeles vulgært med masse ting.
Dette er et forbilde for mange lokalsamfunn i Bergen og omegn og jeg jobber aktivt for å få noe slikt på bena selv også.

Så det bare på julaften, der vi og svogers ønsket oss vin og konsertbilletter, fremfor stæsj. Svigers ble så forvirret, for de har jo drømt om stæsj og greier hele sitt liv, endelig har de råd til å handle stæsj i mengder og så vil vi ikke ha? Men å bytte nips er bare så meningsløst og tåpelig.

Det er jo fint og flott, men besvarer ikke spørsmålet om effekten på storsamfunnet, da. Altså at det blir lavere etterspørsel, lavere vekst, lavere inntekter, svakere skatteinngang, osv.

I Norge produserer vi ikke SÅ mye varer, mye mer tjenester, det at vi i større og større grad "lever av å klippe håret på hverandre" er veldig positivt i et bærekraftperspektiv. Så det er ikke her vi vil merke det på levestandarden. Om forbruket går ned globalt så vil det også påvirke oljeprisen, og DET går direkte løs på velferden vår: Trygdeordninger, skole, helse og eldre. Det BLIR smertefullt, men er jo mer et spørsmål om tid enn noe annet, for det skjer på et eller annet tidspunkt (og nei, det kan ikke kompenseres med økte skatter. )

De det går ut over når vi kjøper mindre klær og elektronikk er fattige og nylig-klatret-til-middelklassen i andre land, spesielt i asiatiske land, men nå også flere og flere afrikanske land. De som også er mest utsatt for klimaendringer. Så der er jo damned if we do, damned if we don't uansett.

Lettvint for oss og sitte og mene at de skal omstille seg, da, kanskje.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Klart vi kan omstille oss!

Ser der jeg bor, feks. Masse velbemidlede middelklassefolk som i løpet av en tiårsperiode har gått fra vanvittig forbruk, 4wd, fancy ferier osv til å arrangere byttedager, komposterer, (typisk samtale over hekken er om man har bokashi eller har bygget sin egen binge ) naboer går sammen om høner og bier, seiler og har kajakk i nærfjorden, har parsellhage eller er med i andelslag, er blitt medlem av bilringen, tar bussen eller går til jobb. Det er blitt mainstream å være alternativ, på en måte. Det er kult å være miljøbevisst og bærekraftig og det blir ansett som særdeles vulgært med masse ting.
Dette er et forbilde for mange lokalsamfunn i Bergen og omegn og jeg jobber aktivt for å få noe slikt på bena selv også.

Så det bare på julaften, der vi og svogers ønsket oss vin og konsertbilletter, fremfor stæsj. Svigers ble så forvirret, for de har jo drømt om stæsj og greier hele sitt liv, endelig har de råd til å handle stæsj i mengder og så vil vi ikke ha? Men å bytte nips er bare så meningsløst og tåpelig.

Enig med røkla om at storsammfunnet bare må takle omstillingen. Nabolaget ditt HV og de andre som lever mer bærekraftig og alternativt, bruker jo fortsatt penger på diverse utstyr og tjenester. Bare litt andre enn tidligere. Noen bygger kanskje komposten sin selv, men de trenger materiale. Sykkelen trenger plutselig vogn, lader, vesker. Og den som sykler i stedet for å kjøre bil vil gjerne ha litt stilig og ikke minst praktisk regntøy.

Jeg drister meg til å påstå at mange av de som legger om livsstilen fortsatt bruker en del penger på varer og tjenester, som kommer fra et sted.