Hvor store barn er små barn på flyturer?

[Harriet Vane]

Allium; Ja, jeg tror folk må få kursing i flyplass-zen. Ikke stresse. Ikke mase. Ikke være så oppkavet. :chill:

Tjorven: Det var skikkelig ubehagelig, og jeg tenker i mitt stille sinn at en mann som går så bananas over å måtte vente et par timer på Gardermoen umulig kan ha særlig tålmodig i andre situasjoner heller. Jeg hadde ikke likt å være sammen med et sånt menneske, hverken i profesjonell eller sosial settinger. Jeg liker heller ikke at noen gjennom oppførselen sin signaliserer at de er viktigere nn andre, og indirekte lærer ungene sine å være hensynsløse.

Men litt frekk, det er jo greit. Bare man er høflig og blid.

[Skilpadda]

Jeg svarte forresten ut fra at man ikke har faste plasser, fordi det var slik det var på vår siste flytur. Da synes jeg det er litt greit for barnefamilier å få gå på såpass tidlig at de får sitte sammen. Men på turer der man har faste plasser, er jeg enig i at folk med barn over 4-5 år ikke trenger å slippe unna køen. Og det var kanskje det spørsmålet egentlig dreide seg om?

Jeg skjønner ellers at folk ønsker å komme tidlig inn i flyet for å få plass til bagasjen i hattehyllene, for det er jammen mange som har med seg altfor mye håndbagasje og fyller opp hyllene veldig raskt. Men at folk har det så travelt med å komme seg av flyet har jeg aldri skjønt. Mye bedre å vente til sist da, ja. Man må jo uansett vente på bagasjen.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg syns egentlig ikke det er nødvendig at vi med små barn går først ombord når man har fått tildelt sete, det er mer nødvendig når man reiser og det er valgfritt sete.

Hvis vi har faste plasser, sitter vi alltid i kafeen til nesten alle andre har gått ombord uansett og slipper kø. Det er hvis man ikke har faste plasser det spiller en rolle å få gå først ombord, synes jeg.

Opprinnelig lagt inn av Bundbury, her.

En 5-6 åring regnger jeg som barn ikke små barn.

Som sagt: hvis det ikke er faste plasser, er det et stort poeng at familien kommer på så tidlig at man får sitte sammen, og da synes jeg ikke 5-6-åringer er for store til å få gå først ombord.

[Beckett]

Jeg ser at jeg er enig med Teofelia.

Og Mim: jeg er sjokkert.

[Mira]

Syns 3-4 åringer regnes som små barn.

Vi reiste fra Oslo til Trondheim for litt siden.
Det ble ropt opp at alle med små barn og de med funksjonshemminger fikk komme inn først.
Så vi reiste oss for å gå fram (jeg, lillesøster på 1 år og storesøster på 3),
men tror dere vi kom fram da? Nei, for det var en haug med pensjonister som mente at de også burde komme på først!
Det samme har vi opplevd når vi har vært i syden også.

Heldigvis får vi somregel byttet litt på plassene slik at vi får sitte sammen da.

[Observatøren]

Mim: Stakkars barn. Og all ære til hun som holdt seg rolig.

Jeg synes barn som må/bør bæres, eller er i potensiell stikke-av-alder bør få slippe til først dersom det er unummererte plasser og sist dersom det er faste plasser. Foretrekker selv å gå på sist.

[polarjenta]

[quote=Teofelia;463676]Hvis vi har faste plasser, sitter vi alltid i kafeen til nesten alle andre har gått ombord uansett og slipper kø. Det er hvis man ikke har faste plasser det spiller en rolle å få gå først ombord, synes jeg.

quote]


Det var vel det jeg skrev

[Skremmern]

Denne diskusjonen hadde jeg og sambo engang, Vi kom frem til barn under 21.

[Olympia]

Hvorfor skal vi egentlig gå først? Jeg flyr ofte, ofte med to små alene, og det er sjelden jeg går inn først, selv om de sier at jeg får lov å gå først. Flyet går ikke uten meg uansett, og hvis jeg går først så danner det seg en kø der vi står i flyet og prøver å få unger og bagasje på plass. Jeg foretrekker helt klart å gå inn sist.

[Nenne]

Toåringen vår er definitivt blant de små og jeg vil i grunnen si at femåringen er det også. Det er veldig greit å få ham på plass, men han kuknne godt ha ventet han også. Åtteåringen kan absolutt vente.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Hvorfor skal vi egentlig gå først? Jeg flyr ofte, ofte med to små alene, og det er sjelden jeg går inn først, selv om de sier at jeg får lov å gå først. Flyet går ikke uten meg uansett, og hvis jeg går først så danner det seg en kø der vi står i flyet og prøver å få unger og bagasje på plass. Jeg foretrekker helt klart å gå inn sist.

Jeg synes det er utrolig deilig å kunne gå inn først og komme på plass. Unger som er leie og utålmodige av venting er ikke gode å stå i kø med, det er så godt å komme først inn i flyet og få dem på plass i flysetet.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg synes det er utrolig deilig å kunne gå inn først og komme på plass. Unger som er leie og utålmodige av venting er ikke gode å stå i kø med, det er så godt å komme først inn i flyet og få dem på plass i flysetet.

Jeg synes det å vente i trange flyseter til alle andre har somlet seg på plass er den verste biten med flyturen, skjønner du. I avgangshallen er det mye å finne på.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

I avgangshallen er det mye å finne på.

Ja det er jo akkurat det som er problemet. :mammatilklåfingerhoudini:

[Filifjonka]

Hvis det ikke er faste plasser, så kan jo store barn på 10-12 år også ha glede av å komme tidlig inn og få vindusplass.

Jeg syns forsåvidt man kan klare å vente de minuttene det tar å komme ombord i flyet, uansett om man har små barn eller ikke. Det er jo ingen andre steder man kommer først i køen fordi man har småbarn.

[mehmet]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg synes det å vente i trange flyseter til alle andre har somlet seg på plass er den verste biten med flyturen, skjønner du. I avgangshallen er det mye å finne på.

Både med og uten barn. Med faste plasser drøyer jeg så lenge som overhodet mulig.

Forøvrig må jeg også si meg veldig fornøyd med Lufthansa, der vi også ble behandlet som 1. klasse-passasjerer da vi reiste med småbarn. Strålende service!

[MsM]

I utgangspunktet tenker jeg frem til skolealder, men kanskje jeg kan strekke meg til 7-8 åt dersom det ikke er faste plasser. Men sist vi reiste med Norwegian var det en familie med tre barn som alle var godt oppe i tenårene som på død og liv skulle trenge seg foran - ikke bare andre passasjerer, men også foran oss med virkelig små barn. De ble holdt igjen og pappaen der ble veldig fornærmet og kranglete. Det syns jeg er litt for dumt, altså...

[MsM]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Hvorfor skal vi egentlig gå først?

Der det ikke er faste plasser er det vel først og fremst for å forsikre seg om at man kommer sammen. Femåringen kan ikke sitte alene på en seterad med to fremmede voksne, mens jeg og Hannah sitter foran, for eksempel.
For det andre er det litt greit å få barn og bagasje på plass uten å være redd for å sperre midtgangen for andre, men det gjelder jo gjerne mest for oss med veldig små barn som bæres.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Tips til småbarnsforeldre: Treng dere frem til gaten rett før de begynner med ombordstigning. Og spør med englestemme "Si meg, slipper dere oss med små barn ombord først?" Da sier de aldri nei, i verste fall kanskje et "Eh... ja... bare vent her du..." Så greitt atte.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Eller bare brøyt deg vei forbi køen og si "Unnskyld, kan du slippe oss forbi?" med sukkersøt stemme i øst og vest, helt uavhengig av om flyselskapet har annonsert at små barn skal først eller ikke. :sylfrekk:

Dere er vel flinke! At jeg ikke har tenkt på ta opp dette her før. Jeg har bare ergret meg over at i "gamle dager" før jeg fikk barn, da ble alltid familier ropt opp først og jeg måtte vente, men nå som jeg har barn har de visst sluttet med det og da må jeg alltid vente med ungene for vi greier ikke å komme først i køen på egen hånd.

[Pelen]

Et godt argument for meg å komme på flyet tidlig når Herremannen var i ammealder var å få ham på plass med sikkerhetsbelte og alt og å begynne å amme ham ganske raskt. Da sovnet han som regel når flyet begynte å dure og bråke når det tok av. (Ja, jeg vet, egentlig skal han jo sitte rett opp og ned, men det er det jo ingen som ser når man tar av). Da ble et en behagelig flyreise for alle.

[Mei]

I dag har vi reist med fly igjen. Da flyvertinnen ba de som reiser med små barn komme først frem i køen reiste vi oss som de siste fra stolrekkene. Nesten helt fremst sto det en mann som helt tydelig ikke ville flytte seg. Han kjørte albuen sin i siden på ztjerna som satt på hoften min, og plasserte stresskofferten sin "tilfeldig" foran meg. Jeg svarte med å vi oss vekk fra albue og koffert, noe som førte til at han ble tvunget til å røre på seg, og slippe oss forbi. Da snur gubben seg mot meg og sier "er det virkelig nødvendig?". Jeg kom ikke på noe mer syrlig å si enn å fortsette samtalen med ztjerna, og høyt si "sånn skal aldri du bli vennen min".