Dame? Kvinne? Jente?

[Blondie]

Jeg skvetter høyt hver gang noen omtaler meg som dame og som den språkinteresserte fjasemikkelen jeg er, så oppstår det ganske ofte en litt snurrig diskusjon i etterkant av en slik omtale.

Jeg finner meg ikke tilrette i "dame"-kategorien, men kvinne er jo helt ute. Jente sluttet jeg kanskje å være i tenårene?

Hvorfor er det så mye mer komplisert å omtale vrange hunkjønn, gutt og mann synes jeg jo er helt uproblematisk.

Hva tenker dere?

[Skilpadda]

Jeg bruker ganske konsekvent «dame» muntlig og uformelt skriftlig, og «kvinne» i litt mer formelle skriftlige sammenhenger.

Det er sikkert dialektavhengig hva man føler er mest naturlig, men for meg har ikke «dame» noen «damete» konnotasjoner, for å si det sånn ( ), det er et ganske uformelt, nesten sleivete, men overhodet ikke nedsettende ord.

[Blondie]

Jeg tenker ikke på det som nedsettende, jeg bare føler meg ikke som en dame. Vet ikke hva som er det beste alternativet heller. Jeg tror jeg føler at dame er en som er vesentlig eldre enn meg, uten at jeg tror at det vil forandre seg når jeg snart stuper inn i førtiåra.

[Blå]

Jeg er komfortabel med å være både kvinne og dame. Jeg bruker stort sett kvinne selv.

Jeg er på ingen måte jente. Jeg er 45 år og det får være grenser for å trekke ungdommen ut i langdrag.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg tenker ikke på det som nedsettende, jeg bare føler meg ikke som en dame. Vet ikke hva som er det beste alternativet heller. Jeg tror jeg føler at dame er en som er vesentlig eldre enn meg, uten at jeg tror at det vil forandre seg når jeg snart stuper inn i førtiåra.

Jeg mente ikke at jeg trodde du syntes ordet var nedsettende, altså, bare at «sleivete» i min sammenheng ikke var ment som en kombinasjon med «nedsettende», som det jo ofte er.

[Tallulah]

Jeg prøver å være ganske konsekvent med å omtale voksne som damer/kvinner og menn. Jeg syns det er utrolig tåpelig med gutter og jenter i førtiåra. Jeg husker selvsagt første gang jeg ble omtalt som "damen", men herregud, det er jo det jeg er.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg prøver å være ganske konsekvent med å omtale voksne som damer/kvinner og menn. Jeg syns det er utrolig tåpelig med gutter og jenter i førtiåra.

Enig!

Jeg drar også på dametur, ikke jentetur, hvis jeg reiser noe sted med venninnene mine.

[My]

Jeg sier (og er) dame. "Kvinne" blir for oppstyltet i mitt hverdagsspråk. Det bruker jeg bare hvis jeg snakker om statistikk, politikk, organisasjoner og den slags, som "kvinner i arbeidslivet", "kvinnegrupper", "kvinnelige ledere" o.l.

Jenter er først og fremst under 20 år, men jeg bruker det av og til om de over også. Da er det som regel snakk om uetablerte studenter, og i noen tilfeller idrettsutøvere ("håndballjentene" o.l.), selv om jeg stort sett snakker om damer der også. Damelandslaget eller kvinnelandslaget. Selv drar jeg på venninnetur. Ikke at det gjør noe om venninnene mine kaller det "jentetur" heller. Det betyr jo bare at vi føler oss ganske barnslige fortsatt, omtrent som den tiden da vi ble kjent. Men jeg får meg ikke til å si det selv.

Jeg synes også det er litt pussig å omtale tenåringer som kvinner og menn, slik det gjøres i media av og til. Jeg blir alltid litt fnisete når det står omtalt "en 17 år gammel mann". I mitt hode finnes ikke 17 år gamle menn.

Der jeg er vokst opp (dvs siste halvdel av oppveksten) er både "kjerring" og "kvinnfolk" helt nøytrale dagligdagse begrep om damer. Det vil si ei kjerring er vel kone (ordet "kone" eksisterer ikke i dialekta, og "frue" brukes bare sarkastisk, om noen som er litt "finere"). Man kan godt si "Det var et kvinnfolk her og spurte etter deg", eller "hva heter kjerringa hass Ivar?", uten at noen synes det er noe rart eller upassende med det. Og en mann er stort sett en "kar". Men jeg har aldri snakket den dialekta.

[Myria]

Jeg bruker kvinne. Dame er ikke et ord jeg liker så godt uten at jeg kan sette ord på hvorfor. Jente/gutt refererer til barn og jeg synes det er veldig spesielt når godt voksne omtaler seg som det.

[Daisy]

Det er vanskelig ja. Hvis jeg skal si "jeg er en xxx på 36 år" høyt så aner jeg ikke hva som hadde blitt best? Jente er i alle fall helt ute. Tror jeg hadde sagt dame, men synes kvinne er finest egentlig.

[Syrinx]

Jeg kaller meg vel helst dame, kvinne hvis jeg er litt "tøysete" i praten.

Men jeg må innrømme at jeg drar på jentetur med venninnene. Ikke fordi vi er jenter, men fordi det aldri har falt meg inn at det ikke er et greit begrep å bruke.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Daisy, her.

Det er vanskelig ja. Hvis jeg skal si "jeg er en xxx på 36 år" høyt så aner jeg ikke hva som hadde blitt best? Jente er i alle fall helt ute. Tror jeg hadde sagt dame, men synes kvinne er finest egentlig.

Jeg forteller i grunnen sjelden hva slags kjønn jeg er; det pleier folk enten å gjette selv, eller så er det irrelevant.

(Men jeg kan fint finne på å si ting som «jeg er voksen dame med egne penger, jeg kjøper den vinen jeg har lyst på» eller lignende.)

[Daisy]

Ja jentetur drar jeg også på. Og har jentekveld med døtrene mine f.eks.

[Carrera]

Jeg bruker dame både om meg selv og andre voksne. Kvinne er ikke et ord jeg finner naturlig å bruke, men kan nok bruke det skriftlig i noen tilfeller.

Jente er jeg jo ikke, men i noen sammenhenger, sammen med enkelte, så kan jeg fort bruke ordet. Type jentetur, jenteparty.

[Skilpadda]

Ja, jeg kan også si både «jentetur» og «guttetur»*selv om deltagerne er voksne.

[Guava]

Dame og kvinne er ord jeg bruker ganske jevnlig.
Jente/jenter bruke jeg sjeldent om voksne kvinner, men det kan sikkert forekomme.

Veitjonga er et sånt begrep jeg syntes var merkelig brukt på voksne kvinner, men jeg har hørt det en del.

[gajamor]

Muntlig er jeg et kvinnfolk, skriftlig er jeg kvinne. Dame er helt greit, men jeg oppfatter det som litt "finere" enn jeg er. Jente er det mange år siden jeg var, og jeg Har sagt tydelig fra til mannlige ledere om at det ikke er et greit begrep å bruke på meg.

[Bluen]

"Dame" er helt nøytralt i mine ører, og trolig omtrent det eneste ordet jeg bruker om voksne personer av hunkjønn. Jeg har uansett aldri vært ung til sinns, og har aldri følt at jeg blir gjort uforholdsmessig "voksen" av å bli kalt "dame". At det skulle ligge noe litt "finere" i begrepet "dame" tror jeg er en konnotasjon som er litt på vei ut av bruk - i alle fall i min litt østkantprega østlandsdialekt.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

"Dame" er helt nøytralt i mine ører, og trolig omtrent det eneste ordet jeg bruker om voksne personer av hunkjønn. Jeg har uansett aldri vært ung til sinns, og har aldri følt at jeg blir gjort uforholdsmessig "voksen" av å bli kalt "dame". At det skulle ligge noe litt "finere" i begrepet "dame" tror jeg er en konnotasjon som er litt på vei ut av bruk - i alle fall i min litt østkantprega østlandsdialekt.

Det kommer nok veldig an på hvilken dialekt man har og hvor man kommer fra. Selv østkantprega østlandsdialekt regnes som "fint" når du kommer et godt stykke nordover altså.

[rine]

Det er vel ikke så ofte jeg kaller meg selv verken jente eller dame, men siden jeg har passert 40 med god margin, tror jeg at jeg ville blitt mer overrasket om noen kalte meg jente enn om de kalte meg dame. Dame er et helt nøytralt ord for meg også.