Hvem kan bo i en skilsmisseleilighet?

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Jeg tenker at det kan være like naturlig med delte uker når man bor slik. Hvis det skal være et poeng at barna er omtrent like mye hos begge, det varierer jo fra familie til familie.

Jeg ser for meg at det er dører av typen ytterdører fra barnas ganag og inn til foreldrenes leiligheter. Slik at man kan lukke og være hos den ene forelderen uten å ha lyder og lukter fra den andre.

Den løsninger høres ille ut synes jeg, verre enn å flytte fram og tilbake.

Da lurer jeg på hvor viktig det rommet er? Rom med ytterdører til mamma og pappa og annenhver uke er den ene åpen og den andre låst.

Jeg tror jeg som barn ville foretrukket en fysisk avstand til den forelderen som ikke var tilgjengelig for meg enn å ha den på andre siden av veggen med stengt ytterdør i mellom.

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Den løsninger høres ille ut synes jeg, verre enn å flytte fram og tilbake.

Da lurer jeg på hvor viktig det rommet er? Rom med ytterdører til mamma og pappa og annenhver uke er den ene åpen og den andre låst.

Jeg tror jeg som barn ville foretrukket en fysisk avstand til den forelderen som ikke var tilgjengelig for meg enn å ha den på andre siden av veggen med stengt ytterdør i mellom.

Jeg har lest om en familie som hadde en leilighet som dette. Jeg tror de praktiserte at barna var annen hver uke hos hver forelder. Jeg har barn som liker forutsigbarhet og tydelige rammer. Da hadde det vært ille for dem å ikke vite fra dag til dag hvor de skulle spise middag og hvem som ønsket dem god natt. Skulle jeg bodd slik hadde jeg også hatt behov for rammer som sa når jeg kunne være ute om kvelden og når jeg var hjemme med barna. Nå kunne nok ikke jeg bodd slik uansett, så mulig dette passer for helt andre typer enn meg.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Jeg har lest om en familie som hadde en leilighet som dette. Jeg tror de praktiserte at barna var annen hver uke hos hver forelder. Jeg har barn som liker forutsigbarhet og tydelige rammer. Da hadde det vært ille for dem å ikke vite fra dag til dag hvor de skulle spise middag og hvem som ønsket dem god natt. Skulle jeg bodd slik hadde jeg også hatt behov for rammer som sa når jeg kunne være ute om kvelden og når jeg var hjemme med barna. Nå kunne nok ikke jeg bodd slik uansett, så mulig dette passer for helt andre typer enn meg.

Rammer og det å kunne gå ut om kvelden og sånn tenker jeg jo må være ok, men strikt inndeling i min uke/din uke som innebærer barnefri og avvisninger tett på tror jeg ikke er bra.
Skal det funke må foreldre (om de er hjemme på andre siden av veggen) kunne respondere på barnets behov på samme måte som de gjør når de bor sammen. Ligger barnet i senga og skriker etter pappa og vet pappa er på andre siden av veggen oppleves avvisningen større enn om pappa er i annen by. Når man bor så tett blir barnet også i større grad vitne til den andre forelderens liv i "friukene". For at det skal bli ok krever det en del av den voksne.

[veobra]

Slik du skisserer blir det nesten som å bo sammen, men med hvert sitt soverom og stue. Hvis barnet er sur på mor og skriker fordi det ikke fikk lese mer på senga så skal far komme inn og løse konflikten? For meg virker dette som oppskriften på forvirring og kilde til konflikt. Folk er vel ulike. De fleste jeg kjenner som ikke bor sammen er fleksible og hjelper hverandre hvis de trenger å bytte dager. Klare avtaler om hvordan man har det og fleksibilitet begge veier ser ut til å være det som gir best resultat hos de jeg kjenner.

Man er ulike, denne måten å bo på vil antagelig bare fungere for de som snakker sammen og har et godt samarbeid.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Slik du skisserer blir det nesten som å bo sammen, men med hvert sitt soverom og stue. Hvis barnet er sur på mor og skriker fordi det ikke fikk lese mer på senga så skal far komme inn og løse konflikten? For meg virker dette som oppskriften på forvirring og kilde til konflikt. Folk er vel ulike. De fleste jeg kjenner som ikke bor sammen er fleksible og hjelper hverandre hvis de trenger å bytte dager. Klare avtaler om hvordan man har det og fleksibilitet begge veier ser ut til å være det som gir best resultat hos de jeg kjenner.

Man er ulike, denne måten å bo på vil antagelig bare fungere for de som snakker sammen og har et godt samarbeid.

Det jeg sier er at jeg tror man må være mye mer fleksibel når man bor så tett for å ivareta barnas behov.
Er det en fysisk avstand blir det ikke snakk om avvisning på samme måte som om man er i samme hus og ikke har den fysiske avstanden.