Har du (hatt) brevvenn?

Jeg har hatt massevis av brevvenner, men den jeg husker best er denne:
Det var i veldig gamle dager da man hadde telefon med rund skive, og venninna mi og jeg tenkte vi skulle prøve å bare slå tilfeldige nummer og se hvor vi havna. De fleste ganger havna vi bare på Byåsen eller i Stavanger eller sånne kjedelige plasser, men en gang fikk vi en engelsktalende person i andre enden. Det viste seg da at vi hadde kommet til Malta, og mor i huset hadde en datter som gjerne ville skrive med meg. Jeg oppga adressen min på et relativt haltende skoleengelsk (jeg gikk på ungdomsskolen) og hu mor var visst ikke helt stø hun heller, så jeg skjønte ingenting den dagen jeg fikk brev. Både navn og adresse var helt ukjent og fullstendig kaudervelsk, og jeg fatter fortsatt ikke hvordan Posten fant fram til meg ved hjelp av den adressen. En journalist i Adressa fikk nyss i dette ved en tilfeldighet, og skrev en notis i avisa om brevet. Og sannelig ringte de ikke fra P2 den kvelden også... Jeg ble intervjuet på telefon midt i naturfagstimen, og ble tvunget av de andre jentene i klassen til å spørre om de kunne spille en sang til meg. Hva de ville høre? Careless Whisper...

Vi holdt ikke kontakten særlig lenge, men venninna mi og storebroren til denne jenta har fortsatt kontakt, og han har vært her på besøk med familien sin. Morsomt.