Bare meg som er streng?

[Vianne Rocher]

Jeg tenker som flere her at det ikke er det de får på julaften (eller bursdag) som gjør barn bortskjemte. Vi har ikke noen nedre eller øvre sum på julegaver, men jeg tilstreber å gi ungene noe de ønsker seg til jul, så sum er vel underordnet, men det finnes en smertegrense ett sted. Som blant annet 007 sa får også mine unger fint lite leker utenom jul og bursdag, og det er fremdeles leker de ønsker seg. Så da er sjansen stor for at det ligger en gigapakke med akkurat det Lego Star Wars-romskipet de to eldste har ønsket seg . Besteforeldre gir nesten like flotte gaver som oss, og helt ærlig synes jeg bare det er fint og hyggelig. Vi hadde ikke all verdens med penger da jeg var barn og jeg tror faktisk foreldrene mine koser seg med å kjøpe flotte gaver til barnebarna nå som de har veldig romslig økonomi.

Når det kommer til bortskjemt tenker jeg på at man får et slepphendt forhold til å ta vare på tingene sine eller forventer ditt og datt og blir sure om det ikke blir slik. Der opplever jeg ikke at eldstemann er. De to yngste er litt små enda og særlig minste har fått så lite nytt i sitt liv at han skjelver (på ordentlig) om han får noe som er bare til ham .

Vår eldste har i stort sett fått ting som klær, ski, skøyter og sykkel utenfor bursdag og jul også, dette er ting som har blitt kjøpt inn etter behov, og her ser jeg faktisk at det er lett å ta sånne ting for gitt- det blir en del av standardutrustningen. Men når en sykkel blir stjålet, eller klassen skal ha fire skidager i januar/februar og det han hadde er blitt for lite (eller de skal ha utegym på skøyter), da kjøper vi inn når behovet melder seg. De to yngste trenger da ikke å ønske seg slikt fordi de kan arve komplette sett av pent brukt utstyr etter eldstemann. (Også kan vi jo godt diskutere skole med "utstyrskrav" og gratisprinsippet, vår skole har tydeligvis vintersportsprofil og selv om de ikke krever at vi har utstyret, tar de det for gitt at alle ungene har akebrett, ski og skøyter+ hjelm tilgjengelig til x antall aktivitetsdager i vintersesongen). Jeg tipper uansett at dette gir barna mine et noe bevisstløst forhold til hva sånt faktisk koster så jeg er bevisst på å kommuniserer dette ut til eldstemann. Men, han hadde f.eks. aldri kommet til å synes han var bortskjemt fordi han får vintersko til 1000kr, for han har alltid hatt sånne sko og som regel har han ikke vært særlig involvert i prosessen med innkjøp heller (litt mer nå som han er blitt så stor at han gjerne har en mening), og dette blir jo mitt (og mannen) sitt ansvar å faktisk si noe om eller poengtere, noe jeg også gjør når vi er ute å handler. Jeg synes jo det er latterlig dyrt med barnesko, og brenner altså av 3-4000+ i løpet av en sesong på sko til banden min. Det er mange penger og det tror jeg kanskje han har begynt å få en forståelse for.