Alle kjenner en lesbisk akademiker. Ingen kjenner en uføretrygdet kassadame

[Milfrid]

Jeg tenker som Polyanna. Jeg har vokst opp med mennesker fra alle samfunnslag, gått i klasse med folk fra alle samfunnslag, og har venner og bekjente som har blitt alt mellom himmel og jord. Vi har hun som er blitt healer, frisøren, dekoratøren, sykepleieren, presten, læreren, økonomen, professoren, sivilingeniøren, bedriftseierne, håndtverkeren. Så har man jo bodd ulike steder, med ulike naboer, man har jobber her og der (og steder hvor det ikke bare er akademikere, men også andre funksjoner). Jeg for min del kan ikke begripe at det er mulig å kun omgås akademikere, med mindre man går aktivt inn for å unngå alle som ikke er det.

Forøvrig var jeg 100% sikker på at min neste partner skulle være en akademiker. "Dessverre" fant jeg tonen med en som ikke var det. Og vi har hatt ekstremt mange morsomme diskusjoner om fordommer mot hhv akademikere og "arbeiderklassen". Det finnes ganske sterke meninger om folk som kan alt i teorien, men som overhode ikke klarer å fikse ting i praksis.

Mine krav til mann har endret seg fra akademiker til "menneske som er samfunnsengasjert, kunnskapsrik, glad i å lese og og liker Pondus". Det er i grunnen mye mer spennende å diskutere med mennesker som ikke nødvendigvis ser verden på samme måte som en selv. Man får virkelig utfordrer både egne meninger, holdninger og evne til å argumentere for og forsvare synspunkter når den man snakker med ikke bare nikker enig til alt man sier.