Kan "alt" serveres i en konfirmasjon?

[Lykken]

Jeg er sikkert ikke ferdigtenkt eller bestemt angående temaet men siden vi har første konfirmasjon nå snart er dette det jeg sitter med nå. For min del synes jeg kristelig bør velges utifra kristen overbevisning eller oppriktig nysgjerrighet. Ikke fordi familien krever eller forventer at det er den formen som velges og at barnet velger det fordi det ellers ikke blir selskap/penger/gaver/oppmerksomhet. I forhold til human etisk er det et godt alternativ for de som ikke finnes kristne/religiøse, men det samme gjelder der. Hvis man ser på det som en overgangsrite fra barn til voksen er det det som jeg synes har forandret seg mye. Dagens 15 åringer er ikke voksne ved denne alderen slik det var i tidligere tider. For meg blir derfor ingen mening ift det, da kan det heller feires ved 18 år da barnet faktisk sett blir ansett som voksen. Stemmerett, førerkort, alkohol og nærmer seg tid for videre studier og selvstendig liv.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg er sikkert ikke ferdigtenkt eller bestemt angående temaet men siden vi har første konfirmasjon nå snart er dette det jeg sitter med nå. For min del synes jeg kristelig bør velges utifra kristen overbevisning eller oppriktig nysgjerrighet. Ikke fordi familien krever eller forventer at det er den formen som velges og at barnet velger det fordi det ellers ikke blir selskap/penger/gaver/oppmerksomhet. I forhold til human etisk er det et godt alternativ for de som ikke finnes kristne/religiøse, men det samme gjelder der. Hvis man ser på det som en overgangsrite fra barn til voksen er det det som jeg synes har forandret seg mye. Dagens 15 åringer er ikke voksne ved denne alderen slik det var i tidligere tider. For meg blir derfor ingen mening ift det, da kan det heller feires ved 18 år da barnet faktisk sett blir ansett som voksen. Stemmerett, førerkort, alkohol og nærmer seg tid for videre studier og selvstendig liv.

I vår familie har vi hatt stort familieselskap for ungdommer både ved 15 årsalder og ved 18-årsdag (ut til fetter/kusiner av oss foreldre), mange av ungdommene har ikke hatt noen form for konfirmasjon, men selskap er det uansett. Det er litt en anledning for å samle familien - selv om eller fordi mange av oss har minimalt med kontakt mellom selskapene. For meg er det å ha familieselskap likevel/ nettopp derfor for ungdommens skyld - ikke bare for at ungdommen skal feires, men også at ungdommen skal få vedlikeholde slektsrelasjoner.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg er sikkert ikke ferdigtenkt eller bestemt angående temaet men siden vi har første konfirmasjon nå snart er dette det jeg sitter med nå. For min del synes jeg kristelig bør velges utifra kristen overbevisning eller oppriktig nysgjerrighet. Ikke fordi familien krever eller forventer at det er den formen som velges og at barnet velger det fordi det ellers ikke blir selskap/penger/gaver/oppmerksomhet. I forhold til human etisk er det et godt alternativ for de som ikke finnes kristne/religiøse, men det samme gjelder der. Hvis man ser på det som en overgangsrite fra barn til voksen er det det som jeg synes har forandret seg mye. Dagens 15 åringer er ikke voksne ved denne alderen slik det var i tidligere tider. For meg blir derfor ingen mening ift det, da kan det heller feires ved 18 år da barnet faktisk sett blir ansett som voksen. Stemmerett, førerkort, alkohol og nærmer seg tid for videre studier og selvstendig liv.

Jeg tenker at 15 år kan være en riktig alder på mange måter. Da er ungdommene i en prosess hvor deres voksne personlighet formes, de utsettes for mange voksne problemstillinger som de må takle, samtidig som de er veldig sårbare og ikke "ferdig formet". Nei, de er ikke voksne, men de er definitivt ikke barn lenger, og det er en brytningstid, der de går inn i noe nytt. Det er en viktig alder for å reflektere over og ta inn over seg en del av de problemstillingene som drøftes i konfirmantundervisningen.

Og bare selve seremonien, det å være midtpunkt blant voksne, takle å bli holdt tale for, med alle høytidelige og rosende ord, måtte ta eldre slektninger i hånda og takke for gaver og motta lykkeønskninger, sånt som er både høytidelig, litt kleint og stort på en gang, det er det mange som vokser på.

Og ikke minst, i en alder hvor mange ønsker å forsvinne i mengden, være lik de andre, er usikre på seg selv, har lav selvtillit og føler seg utilstrekkelig, er det viktig med en dag der de får høre i klare ordelag hvor verdifulle nettopp de selv er. Ikke på grunn av at de glir inn i mengden, eller er syyyykt peen, men på grunn av den egenarten og personligheten hver enkelt har.

Akkurat dette tror jeg har spesielt stor verdi i den vanskelige ungdomsskolealderen. Jeg har inntrykk av at en god del ungdommer har vokst et hakk på denne dagen.

Når det gjelder offisielle aldersgrenser for ting så er jo også 15 år en grense for mye. Blant annet den kriminelle lavalder, man er strafferettslig ansvarlig for sine handlinger. Og ikke minst (og særlig relevant i denne sammenhengen), man kan selv velge religiøs tilhørighet. Man nærmer seg seksuell lavalder, med alt det innebærer, og selv om man ikke har lov til å kjøpe alkohol enda er det likevel en alder der mange stifter sin første bekjentskap med dette. De skal snart over i videregående, og begynne å tenke på framtidig karriere for alvor, for første gang. Så det er absolutt mange nye og voksne ansvarsområder som dukker opp rundt den alderen.

Fra Ung.no:

Sitat:

15 år
Du er over den kriminelle lavalder og kan bli straffet med fengsel eller pengebot hvis du bryter loven.
Du kan settes i varetekt, men dine verger skal varsles og har bestemte rettigheter.
Du har rett til å ta vanlig lønnet arbeid, men foreldrene dine kan si opp avtalen hvis din "oppfostring og velferd krever det".
Du har rett til å bestemme over pengene du har tjent selv, men foreldrene dine kan sette grenser.
Du kan velge utdanning selv.
Dersom barnevernet har bestemt noe over deg som du ikke er enig i, kan du klage på egen hånd. Du har rett til å se papirene som barnevernet har i din sak.
Du har rett til en plass i videregående skole etter du er ferdig med ungdomsskolen.
Du har rett til å melde deg inn og ut av foreninger og kirkesamfunn.
Du kan gå alene på kino med 15 års aldersgrense.
Du kan øvelseskjøre på lett motorsykkel, moped eller traktor på bestemte vilkår.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg tenker at 15 år kan være en riktig alder på mange måter. Da er ungdommene i en prosess hvor deres voksne personlighet formes, de utsettes for mange voksne problemstillinger som de må takle, samtidig som de er veldig sårbare og ikke "ferdig formet". Nei, de er ikke voksne, men de er definitivt ikke barn lenger, og det er en brytningstid, der de går inn i noe nytt. Det er en viktig alder for å reflektere over og ta inn over seg en del av de problemstillingene som drøftes i undervisningen, og bare selve seremonien, det å være midtpunkt blant voksne, takle å bli holdt tale for, med alle høytidelige og rosende ord, måtte ta eldre slektninger i hånda og takke for gaver, sånt som er både kleint og stort på en gang, det er det mange som vokser på.

Og ikke minst, i en alder hvor mange ønsker å forsvinne i mengden, være lik de andre, er usikre på seg selv, har lav selvtillit og føler seg utilstrekkelig, er det viktig med en dag der de får høre i klare ordelag hvor verdifulle nettopp de selv er. Ikke på grunn av at de glir inn i mengden, eller er syyyykt peen, men på grunn av den egenarten og personligheten hver enkelt har.

Akkurat dette tror jeg har spesielt stor verdi i den vanskelige ungdomsskolealderen. Jeg har inntrykk av at en god del ungdommer har vokst et hakk på denne dagen.

Når det gjelder offisielle aldersgrenser for ting så er jo også 15 år en grense for mye. Blant annet den kriminelle lavalder, man er strafferettslig ansvarlig for sine handlinger. Og ikke minst (i denne sammenhengen), man kan selv velge religiøs tilhørighet. Man er like under seksuell lavalder, og selv om man ikke har lov til å kjøpe alkohol enda er det likevel en alder der mange stifter sin første bekjentskap med dette. De skal snart over i videregående, og begynne å tenke på framtidig karriere for alvor, for første gang. Så det er absolutt mange nye og voksne ansvarsområder som dukker opp rundt den alderen.

Fra Ung.no:

Fint innlegg, gode tanker, dette er ikke et svart/hvitt tema.