"Jeg er ikke ute etter noen, jeg er ute etter noe"

[Anne C]

Jeg er glad for det systemet vi har i dag, og har ikke lyst til å forandre på det. Jeg er glad for at jeg kan få betalt for den kanskje ene dagen jeg er borte i året.

[nokon]

Sitat:

Det vanskelige blir å vurdere hvem som bør tåle litt mer, hvem som virkelig er syk nok og hvem som kan jobbe med tilrettelegging. Jeg tror på hyppige møter mellom lege, pasient og arbeidstaker, og at sykemeldingsgrunnleget må sees på. Det er lett å bli sykemeldt i dag, her er det kanskje litt å gå på?

Det er veldig vanskeleg å vurdere, ja. Men talla eg leita fram tidlegare i dag, tyder jo på at innføringa av dialogmøter har endra tendensen noko i riktig retning, i alle fall. Så det kan godt hende det er meir å hente der.

[Blånn]

At terskelen for sykemelding er ulik er helt klart. Da jeg hadde sykkelulykken min var det mange av mine kollegaer som mente jeg burde vært sykemeldt. Jeg slet med kvalme en stund og hadde brudd i hånden. Fordi jeg ikke ble dårligere av å være på jobb var jeg der. Rektors spørsmål var: Hva trenger du av tilrettelegging? Da jeg en drøy uke senere opererte bruddet tok sykepleieren det som en selvfølge at jeg skulle ha sykemelding. Legen og jeg ble enige om å avvente til etter helga.

Poenget mitt er at hadde jeg hatt et snev av lyst til å være hjemme hadde jeg glatt fått tre uker sykemelding i forbindelse med ulykken selv om det reelle behovet var tre egenmeldingsdager.

Jeg tenker at noe må gjøres med sykepengeordningen slik den er i dag. Samtidig er det utfordrende å finne balansen slik at en ny ordning ikke rammer de som virkelig har behov for sykemelding over kortere eller lengre perioder. Så noen løsning har jeg ikke.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Så det kommer ned til dette: Skal lav smertetoleranse være gyldig sykemeldingsgrunn? Folk har jo forskjellige ressurser? Kan man forvente at folk skal tåle det samme?

Hva med en vrien arbeidsgiver? Det er himmelvid forskjell på hvordan arbeidsgivere møter sine ansatte når de blir syke. Uavhengig av arbeidets art. Det er åpenbart at dette har noe å si for kontakt med arbeidsplassen i sykmeldingsperioden. Som kanskje er den best dokumenterte faktoren for å få folk raskt (eller i det hele tatt) tilbake på jobb. ARbeidsigver har idag store utgifter de første ukene av sykmeldingen. Etter det er utgiftene vesentlig mindre, og til tider er det både lettere og billigere med en person som er helt ute enn en som trenger tilrettelegging og oppfølging. Jeg vet det diskuteres å smøre ulempen for arbeidsgiver utover en lengre periode. Det tror jeg kan være smart.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har feber også, feber! :skingrestemme:

:livredd for at noen skal Tenke Sitt:

Det er bra du er hjemme når du er syk på en måte som gjør det fornuftig. Jeg håper du også skjønner at du er syk og bør være hjemme og få behandling hvis du får en litt skikkelig psykisk nedtur en dag. Det kan til tider være skumlere på en jobb som din.