Kanin

[Carrera]

Jeg er ingen ekspert på området, langt i fra, men jeg vil tale litt i mot både det med å skaffe dyr fra dyrebutikk, og det å bare ha en...

Vi har en kanin. En lykkelig liten gutt av rasen hermelin/løvehode. Han er kjøpt på dyrebutikk. Han var helt klart så ung som de sa han var, og han var allerede rimelig vant til å bli håndtert av mennesker. Mest takket være en oppdretter og leverandør til butikken. Dette vet jeg var dyr fra en seriøs oppdretter/leverandør, og butikken hadde faktisk kø av kunder som ventet på dyr fra dem.

Vi fikk i hus en liten kar som fra dag en var vant til folk, og han ble utrolig fort husvarm her hos oss. Mye mer husvarm enn jeg ante at en kanin faktisk kunne bli, for i mitt hode så var en kanin bare en kanin. En lodden liten sak som innerst inne fa blanke i sosial kontakt med mennesker. Så feil kan man ta...

Jeg vet at kaniner er flokkdyr, og sånn sett burde de vært flere, men siden vi valgte å ha en innekanin, og vi rett og slett ikke har plass til to, så ble det en. OG vi valgte derfor å selv bli en del av flokken hans.

Dette har fungert veldig bra her. Ja, han bor i et bur. Det er rommet hans. Det er der han spiser, der han går på do, og det er der han virkelig slapper av og har tryggheten sin.

Men, han er også daglig fri inne på stua og kjøkkenet. Vi sperrer av et område hvor han ikke får gå, ellers går han fritt. Og her også koser han seg stort. Han spiser ikke når han er løs, med mindre vi frister med noe enormt godt. Mat ser ut som å være noe han vil innta i buret.

Når han er her inne, så søker han oss. Han følger etter oss som en hund, og om vi kaller på han så kommer han. Har han anledning, så legger han seg tett inntil oss også.

JJeg vet at vi mennesker ikke er som en artsfrende for han, men jeg er rimelig overbevist om at han finner nesten like mye glede i oss som i en annen kanin. Jeg er som sagt ingen ekspert, men jeg vet såpass at jeg ser at vår kanin er en lykkelig skapning som storkoser seg i vårt nærvær og i vårt hus!