Sv: Magisk opprydding - flere som skal i gang?
Jeg liker å grunnrydde. Tenke ut systemer som kan funke, en plass for alt, NOK plass for alt, enkle løsninger som gjør at man kan finne ting lett og legge det bort lett.
Men så er det vedlikeholdet av det, da. Nå KUNNE jeg harselert med resten av familien (eller, mannen og sønnene. Datteren min er familiens aller, aller ryddigste), men hvis jeg skal være ærlig med meg selv så må jeg vel tilstå at jeg ikke alltid klarer å opprettholde systemene like godt... Men ikke så ille som mann og sønner, vil jeg likevel påstå!
Vi har et stort lagringsloft. Der lagrer vi nok mer "det kan sikkert komme til nytte en dag" enn de fleste, men vi har plassen til det, og jeg liker å kunne hente noe her på loftet når jeg trenger leker eller seng til en besøkende baby, nye bokhyller til en krok eller en ekstra stol et sted vi ikke hadde kommet på at vi trengte en stol.
En gang i året storrydder jeg der oppe, kaster en del, lager plass til ting, setter opp en hylle. Sånn at det skal være kjempelett å gå opp dit og finne plass til å plassere kofferter og gjestedyner og gjestemadrasser og leker som skal settes bort og ekstrastoler og telt og soveposer og primus og kostymer og julepynt og møbler vi ikke trenger akkurat nå og så videre.
Mannen kjører bort skrotet etter oppryddingen , bejubler det ryddige resultatet, og begynner sporenstreks å sabotere. 
Jeg skulle opp med et par dyner nå i sted, men kom meg ikke opp trappa en gang, for der lå det en saccosekk. Oppå litt julepynt. Da jeg fikk buksert meg opp trappa møtte jeg en VEGG av madrasser, hyller, stoler og ja, alt mulig, som alt sammen var satt MIDT I ROMMET, akkurat i gangsonen. Slik at det neste gang er umulig å få satt noe på riktig sted, fordi da trenger du machete for å komme frem.
Flaks for ham at han er kjekk og snill, sier jeg bare. 
__________________
Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt - og de kloke så fulle av tvil. Bertrand Russel
|