"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[Harriet Vane]

Jeg jobber ofte 12-14-timers dager i min nåværende jobb. Det er et engasjement og for en kortere periode, så jeg er ikke bekymret. Barnet mitt har, i likhet med de fleste karriereforeldrebarn, ressursterke foreldre, og en forelder som for tiden ikke prioriterer karriere like høyt. Hun har stabil omsorg, trygge og forutsigbare rammer, hensynet til hennes beste er alltid øverste prioritet. Hun har alltid matpakke og adekvat påkledning, hun er overbevist om at hun er elsket. Om det er MEG som har laget matpakken eller har fulgt i barnehagen spiller vel ingen rolle, så lenge det blir gjort av faren eller en av våre trygge og stabile barnevakter?

jeg har jobbet i barnevernet, og er enig i at det veldig veldig bra at man ser BAK de fine fasadene. Det finnes mye grums i villastrøk også, for å sidet sånn. Det er bare at rus & psykiatri, som er den vanligste årsaken til omsorgssvikt, tar andre og mindre synlige former i ressurssterke områder enn i lavere klasser. For dette er et klassespørsmål og vil være det inntil vi har avskaffet de store forskjellene mellom folk.

Det henger fremdeles i, den femtitallsoppfatningen om at et rent hjem med rene pene barn borger for at alt er i skjønneste orden. Men i et rent hjem kan mor drikke seg drita hver kveld, forskjellen er bare at hun rydder opp etter seg (eller får noen til å gjøre det), ungene har i utg.pkt mye større personlige ressurser, slik at de er flinkere til å skjule symptomer på overgrep og omsorgssvikten tar andre former enn den som man lett ser, den som er i lavere klasser, blant fattigfolk, innvandrere og sosialklienter. Man er gal på en ryddigere måte på vestkanten.

Men altså, det er fremdeles INGEN tvil om at de aller fleste omsorgssvikttilfeller skjer blant
-folk som sliter med rus
-folk som sliter med psykiatri
-enkelte innvandrergrupper
-folk uten tilknytning eller med svak tilknytning til arbeidslivet
-folk som selv har blitt utsatt for omsorgssvikt

osv.