Konfirmasjonsgave til eget barn

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Vi i foreldregenerasjonen er gale. Stopp oss!

Pøsh. Det er ikke mye i denne tråden som er annerledes enn da jeg var konfirmant. Fokuset var på gaver og det var flere på mitt trinn som fikk pengesummer mellom 30-100000. Hest var det iallfall to som fikk, båt var det et par i min klasse som fikk. Flere fikk språkreiser, noen fikk moped og "alle" jentene fikk bunad og gutta dress. Vi var rundt 80 stk og året var 1996. Selskapet ble ikke sett på som en del av gaven, for å si det mildt . Jeg fikk ikke store summen og kjøpte stereoanlegg for grunkene. Det var masse prat om hva man fikk, hvor mye penger man kunne sløse på 2.dagen (dagen etter konfirmasjonen- man fikk (får?) fri fra skolen for å bruke konfpengene etter gammel tradisjon i min hjemby).
Jeg tenker her, som mange andre steder, at livet ikke er rettferdig og at det må man bare leve med. Til og med som fjortis. Som den som sikkert fikk minst i min vennekrets, var jeg uansett fornøyd og tenkte fint lite over at det skulle være noe kjipt for meg at andre fikk mer.

For egne unger har jeg ikke tenkt så mye på dette enda, eldstemann er jo bare sju, men jeg tenker at de sikkert får gave i tillegg til klær og fest ja.

[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Pøsh. Det er ikke mye i denne tråden som er annerledes enn da jeg var konfirmant.

Jeg husker også det var noen som fikk titusenvis av kroner fra besteforeldre og slikt, og noen fikk båt. Når det er sagt så føler jeg at vi lever i et større overflod- og forbrukssamfunn i dag enn da jeg vokste opp. Det er ikke bare gavepresset ved konfirmasjon, men all year round synes jeg. Men jeg føler ikke at vi har kastet oss på den balletten der. Heldigvis. Det er verdier jeg ikke kan stå for.

Personlig så husker jeg at jeg ba mamma innstendig om å si til de som spurte hva jeg ønsket meg at jeg ikke ønsket meg smykker. Da (og muligens nå) så var det det jentene fikk - smykker. Jeg brukte knapt det, og synes det var så trist at fine gaver skulle bli liggende ubrukt.
Vi har/hadde ikke spesielt stor familie, så jeg mottok ikke tusenvis av kroner eller andre fancy gaver. Men jeg følte ikke noe på det egentlig. Husker jeg fikk kamera av min tante, og det var jeg veldig, veldig glad for