Storforlangende innvandrere?

[iben]

Jeg jobber i kommune og opplever faktisk ofte at flyktninger er misfornøyde med at de f.eks får brukte møbler i boligene sine og at nye hvitevarer helst skulle vært bedre osv. De i flyktningetjenesten må da forklare at også nordmenn må benytte seg av brukte møbler i en fase av livet eller hele livet. Sånn er det bare. Noen forventer også at det blir skaffet jobb til dem og at noen betaler husleia så de kan bruke sin stønad til andre ting. Jeg synes det er en merkelig holdning når du kommer som flyktning fra et fattig land, men de har muligens høye forventninger??

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av iben, her.

Jeg jobber i kommune og opplever faktisk ofte at flyktninger er misfornøyde med at de f.eks får brukte møbler i boligene sine og at nye hvitevarer helst skulle vært bedre osv. De i flyktningetjenesten må da forklare at også nordmenn må benytte seg av brukte møbler i en fase av livet eller hele livet. Sånn er det bare. Noen forventer også at det blir skaffet jobb til dem og at noen betaler husleia så de kan bruke sin stønad til andre ting. Jeg synes det er en merkelig holdning når du kommer som flyktning fra et fattig land, men de har muligens høye forventninger??

Dersom folk er misfornøyde så er det jo fordi de har feil forventninger. Jeg tror at en god del utlendinger som kommer til landet tror de har kommet til et Eventyrland og tror at nordmenn får alt mulig, og når de ikke får det, så konkluderer de med at de blir diskriminert.

Feks så blir ofte utlendinger skikkelig sinte når de ikke får drosje hjem etter legetime fordi det ikke oppfyller kravene. Det de blir sint for da er at de oppriktig tror at dersom de hadde vært norsk så hadde de fått drosje resten av dagen, gjerne til å hente tante Amal på veien og så kjørt ned i byen en tur.
De er ikke sinte fordi de er kravstore sånn egentlig, men fordi de opplever en diskriminering. Og det er jo forståelig.

Så den får den norske staten ta på sin kappe og undervise bedre når folk kommer hva som blir dekket, at man er forventer til å prøve å greie seg uten (skjønt, nordmenn holder jo på å glemme dette også) og at det er absolutte dokumenteringskrav og en drøss med regler. De må undervises i at dette er en papirstat, et byråkrati som ikke har særlig rom for skjønn, men heller ikke diskriminerer.

[Serena]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Dersom folk er misfornøyde så er det jo fordi de har feil forventninger. Jeg tror at en god del utlendinger som kommer til landet tror de har kommet til et Eventyrland og tror at nordmenn får alt mulig, og når de ikke får det, så konkluderer de med at de blir diskriminert.

Feks så blir ofte utlendinger skikkelig sinte når de ikke får drosje hjem etter legetime fordi det ikke oppfyller kravene. Det de blir sint for da er at de oppriktig tror at dersom de hadde vært norsk så hadde de fått drosje resten av dagen, gjerne til å hente tante Amal på veien og så kjørt ned i byen en tur.
De er ikke sinte fordi de er kravstore sånn egentlig, men fordi de opplever en diskriminering. Og det er jo forståelig.

Så den får den norske staten ta på sin kappe og undervise bedre når folk kommer hva som blir dekket, at man er forventer til å prøve å greie seg uten (skjønt, nordmenn holder jo på å glemme dette også) og at det er absolutte dokumenteringskrav og en drøss med regler. De må undervises i at dette er en papirstat, et byråkrati som ikke har særlig rom for skjønn, men heller ikke diskriminerer.

Innvandrere kan deles i mange kategorier, men den erfaringen jeg har med flyktninger er at i den grad de er misfornøyd handler det om det Esme nevner - helt feile forventninger og manglende forståelse av hvordan vi har det i Norge.