EAT-konferansen

[Minerva]

Jeg likte denne kommentaren fra Andreas Viestad, og det er nok fordi jeg har veldig lite sansen for Rolness: ( det betyr ikke at jeg ikke deler litt av det kritiske synet på EAT som du tenker, noen.)

http://m.db.no/2015/06/16/kultur/men...alen/39683000/

"Samtidig med at Gunhild Stordalen holdt sitt gripende innlegg i Stockholm, hvor hun strålende vakker, men også skjør og tydelig preget, fortalte om sin egen sykdom, stoppet vi også opp, med tårer i øynene, når vi leste diktet Lian i klasse 5B på Vestli skole hadde skrevet til oss:
« Alle ting som gror er så fine.
Vi trenger dem.
Noen brukes som mat og noen brukes som pynt.
Noen er ville og noen er plantet.
Høye trær, lave busker og fargerike blomster.
Rundt dem massevis av fugler og sommerfugler som danser.
Uten planter hadde det ikke vært liv på jorda. »

Ikke noe nytt her, egentlig, og hvis man skal se kynisk på det, kan man sikkert... Nei, det er nettopp det man ikke nødvendigvis skal. Engasjement for miljø, folkehelse og bærekraft er kjempeviktig, rett og slett.

Det er utrolig stor forskjell på det vi holder på med på Geitmyra, og det som Gunhild Stordalen driver med på EAT. Begge deler har sine klare svakheter. Vi er så små — ett og ett barn, én og én skoleklasse — at man kan lure på hvor mye det monner i det store bildet.

EAT er så opptatt av det store bildet — av grafer og presseevents og skikkelig fine PowerPointer — at det, slik du skriver, kan minne om «en krysning av Davos-toppmøtet og Nobelkonserten uten musikk».

Hva er den beste måten å engasjere seg på? Det vet jeg ikke. Men det jeg vet, er at jeg føler mer slektskap til Gunhild enn til deg.

Hvis jeg skal velge mellom godhetsentrepenører eller grasrotentrepenører, så har jeg mest tro på grasrota. Men hvis jeg skal velge mellom godhetsentrepenører og godhetsmotstandere, da er det ingen tvil om hva jeg foretrekker. "