Kloningene; «aldri har jentene hatt dårligere selvfølelse!»

[Albertine]

Jeg er veldig, veldig enig og ser daglig i jobben min at dette stemmer. I tillegg lider mange av flink-pikesyndromet og holder på å slite seg ut under alt presset. Jeg diskuterte senest i går med muntligsensoren min at skolen er for opptatt av å skape kompetanse, ikke mennesker, og at vi må våge å ta et steg bort fra kunnskapsformidling innimellom for å prate om Livet. Jeg er utrolig heldig og privilegert som får lov til å ha RLE med to klasser, for her er det mye som kan trekkes inn i faget og henges på knagger som allerede er der. Og de timene er de beste.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Jeg er veldig, veldig enig og ser daglig i jobben min at dette stemmer. I tillegg lider mange av flink-pikesyndromet og holder på å slite seg ut under alt presset. Jeg diskuterte senest i går med muntligsensoren min at skolen er for opptatt av å skape kompetanse, ikke mennesker, og at vi må våge å ta et steg bort fra kunnskapsformidling innimellom for å prate om Livet. Jeg er utrolig heldig og privilegert som får lov til å ha RLE med to klasser, for her er det mye som kan trekkes inn i faget og henges på knagger som allerede er der. Og de timene er de beste.

Jeg er ganske sikker på at de er heldige som har deg og

[Cuyahoga]

Jeg tror at en av forskjellene fra da vi var unge er at nå er også mødregenerasjonen veldig opptatt av å være perfekt. Det er bare å se på kropp- og utseendefokuset på FP også. De voksne kvinnene der jeg vokste opp hadde deigmager, ubarberte legger, hjemmepermanent og kjørte traktor i slåtten i avklipte dongeribukser, keisersnittarr og utvasket bh, for man kunne ikke slite den ene bikinien man hadde på sånt. Ikke det at vi heller ønsket være som mødrene våre, men jeg tror vi møtte mindre perfeksjon og mer variasjon i hverdagen da vi var tenåringsjenter. Vi levde med et videre normalbilde.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg tror at en av forskjellene fra da vi var unge er at nå er også mødregenerasjonen veldig opptatt av å være perfekt. Det er bare å se på kropp- og utseendefokuset på FP også. De voksne kvinnene der jeg vokste opp hadde deigmager, ubarberte legger, hjemmepermanent og kjørte traktor i slåtten i avklipte dongeribukser, keisersnittarr og utvasket bh, for man kunne ikke slite den ene bikinien man hadde på sånt. Ikke det at vi heller ønsket være som mødrene våre, men jeg tror vi møtte mindre perfeksjon og mer variasjon i hverdagen da vi var tenåringsjenter. Vi levde med et videre normalbilde.

Ja, det tror jeg du har litt rett i
Og så tror jeg det starter tidligere nå. Da jeg gikk på barneskolen handlet mamma alle klærne mine, jeg husker knapt at jeg var med på butikk en gang. Men jeg ser jo at bevisstheten er større nå, på skolen til Snuppa også, som nå blir 10 år. Hun er nok typen som kan «skille seg litt ut», og jeg jobber mye med å si til henne at det er helt greit å være seg selv, og at det er mer enn bra nok. På alle måter, selv om hun kanskje føler at hun «burde» være lik de andre. Men heldigvis er det ikke noe merkeklærpress enda, men jeg ser jo at de helst vil ha de samme tingene ganske ofte. Både ift utstyr og klær.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg tror at en av forskjellene fra da vi var unge er at nå er også mødregenerasjonen veldig opptatt av å være perfekt. Det er bare å se på kropp- og utseendefokuset på FP også. De voksne kvinnene der jeg vokste opp hadde deigmager, ubarberte legger, hjemmepermanent og kjørte traktor i slåtten i avklipte dongeribukser, keisersnittarr og utvasket bh, for man kunne ikke slite den ene bikinien man hadde på sånt. Ikke det at vi heller ønsket være som mødrene våre, men jeg tror vi møtte mindre perfeksjon og mer variasjon i hverdagen da vi var tenåringsjenter. Vi levde med et videre normalbilde.

Yes!

"Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør" er sjelden en god teknikk ifht å gi barna sunne verdier.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg tror at en av forskjellene fra da vi var unge er at nå er også mødregenerasjonen veldig opptatt av å være perfekt. Det er bare å se på kropp- og utseendefokuset på FP også. De voksne kvinnene der jeg vokste opp hadde deigmager, ubarberte legger, hjemmepermanent og kjørte traktor i slåtten i avklipte dongeribukser, keisersnittarr og utvasket bh, for man kunne ikke slite den ene bikinien man hadde på sånt. Ikke det at vi heller ønsket være som mødrene våre, men jeg tror vi møtte mindre perfeksjon og mer variasjon i hverdagen da vi var tenåringsjenter. Vi levde med et videre normalbilde.

Det finnes faktisk ganske mange av de mammaene fortsatt.
De lever og puster på den forhatte bygda

De aller fleste kvinnene (og mennene) mine barn omgås er stort sett alltid uten sminke, med den hårfargen de er født med. De har deigmager, de har arr, de har hår både på kroppen og i ansiktet. De har "rare" føtter og tørre hæler. De halter, og disser. En vidurderlig mengde med mangfold.
Jeg tror det gir ganske mye viktig å få vokse opp med det mangfoldet rundt seg.
Men det betyr at jeg må orke at magen disser og halte blandt andre. For greier ikke jeg å vise mitt mangfold, hvordan skal de kunne lære at det er greit? Uansett hvordan du ser ut, er du like mye verd. Det må de vite. Og da kan ikke jeg synes JEG er mindre verd.

[M@M]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg tror at en av forskjellene fra da vi var unge er at nå er også mødregenerasjonen veldig opptatt av å være perfekt.

Noen ganger når jeg ser bilder på FB av venninnegjener på tur, dvs damer på 35-40, så er de jo kliss like hele gjengen. Like perfekt trent, like perfekt kjole, noen mørke og noen lyse i håret, men langt og glatt hos alle. Sånn er ikke min vennegjeng,- i hvert fall ikke sett med mine inhabile øyne.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av M@M, her.

Noen ganger når jeg ser bilder på FB av venninnegjener på tur, dvs damer på 35-40, så er de jo kliss like hele gjengen. Like perfekt trent, like perfekt kjole, noen mørke og noen lyse i håret, men langt og glatt hos alle. Sånn er ikke min vennegjeng,- i hvert fall ikke sett med mine inhabile øyne.

Jeg føler iallefall ikke jeg at jeg er kliss lik hele gjengen
Men jeg har følt litt på det ift noen av mine venninner.

[Lavender]

Dette er en klipp og lim reportasje fra DN høsten 2014, men jeg kjente godt igjen nabolaget. Det er knapt en jente med pannelugg har. To innflyttere i eldstejentas gruppe hadde lugg men lot den vokse. Jeg kan bare komme på to jenter, av de 24 jentene i barnas klasser, som har lugg.

http://www.dn.no/d2/2014/11/13/2112/...-klassisk-unge