Lesesirkeldiskusjon: "Stoner" (John Williams)

[Marla Singer]

Men tenker dere at Stoner var unormalt passiv og/eller mislykket? Jeg ser jo at det er mye som gikk galt, men som nevnt før synes jeg det er innenfor det jeg oppfatter som normalen. Slikt skjer med folk, man tar feil valg, og så videre. Som Maverick skriver:

Sitat:

Klart man skulle ønske at han brukte all sin tid på datteren og vristet henne ut av galskapen, men det gjorde han altså ikke, det klarte han ikke, (men jeg tror ikke det sto på viljen?), og det føles realistisk og lite prangende beskrevet, og det gjorde vel igjen at jeg likte boken ekstra godt.

Denne tolkningen kjenner jeg meg igjen i.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.

Men tenker dere at Stoner var unormalt passiv og/eller mislykket? Jeg ser jo at det er mye som gikk galt, men som nevnt før synes jeg det er innenfor det jeg oppfatter som normalen. Slikt skjer med folk, man tar feil valg, og så videre. Som Maverick skriver:.

Men jeg synes han hadde en god del vilje når det kom til jobben, og faget sitt. Men den viljen var liksom mer fraværende når det kom til datteren synes jeg. At han bare aksepterte at det «måtte» være avstand mellom de. Men at det nødvendigvis er unormalt tror jeg nok ikke, men at han ga opp det fantastiske forholdet han tross alt hadde med datteren fra starten av, det irriterte meg litt rett og slett.