Unge utenfor arbeidslivet - NAVere

[noen]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Motløs er vel kanskje den fellesnevneren jeg tenker på når jeg tenker tilbake på disse ungdommene. De følte de hadde tapt og at toget hadde gått på et vis. De ble alltid litt glad når kollegaen min fortalte om sin reise der hun i mange år ikke ante hva hun skulle bli og jobbet flere år på Shell før hun begynte på utdannelsen sin. Løypa er liksom så satt på mange vis og de føler at de har tapt helt om de faller ut og at det umulig å hoppe på igjen. Lav selvfølelse blandet med lite kunnskap om arbeidslivet.

Det er så trist at mange sitter med denne følelsen som 17-18-19-åringer. År etter år i skolen der man ikke opplever mestring (og der sammenlikningen med jevnaldrende er så tydelig) gjør noe med hvordan du ser deg selv.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Det er så trist at mange sitter med denne følelsen som 17-18-19-åringer. År etter år i skolen der man ikke opplever mestring (og der sammenlikningen med jevnaldrende er så tydelig) gjør noe med hvordan du ser deg selv.

Husker jeg spurte en gutt en gang om hva han ville bli om han kunne velge helt fritt. Uavhengig av manglende utdannelse og andre utfordringer. Han ga meg et trist blikk og sa bare: "da jeg var ung så hadde jeg mange drømmer, men nå er det for sent.." Han var altså da 21. Manglende mestringsfølelse var gjennomgående, men av ulike årsaker. Det er lite jobber å få som ufaglært og det er i hvertfall færre muligheter for å "klatre" som ufaglært nå sammenlignet med før. Jeg jobbet som alt mulig rart da jeg gikk på skolen/studier og det var helt fint. Men jeg visste at det var et sted på veien. Ikke sikkert jeg hadde sett på det på samme viset om jeg visste at jeg ikke hadde noe valg senere i livet. Litt på samme måte som jeg synes det er helt supert å kjøpe brukt til ungene, men at mange med dårlig råd synes det er kjipt. For meg er det et valg.