Surrogati - Dokument 2 nå

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

I forhold til å "velge bort å være forelder" som i dokumentaren (som jeg ikke har sett, bare kort lest omtaler av) tenker jeg at det rent prinsipielt ikke er noen stor forskjell på å ha gjennomført svangerskap og å bare ha donert biologiske bestanddeler. For meg ville det vært en gedigen emosjonell forskjell, men tydeligvis ikke for den biologiske moren her.

Jeg kan strekke meg til å se at det kan greit emosjonelt for andre mødre, som sikkert er annerledes skrudd sammen, og har lagt andre føringer og forventninger for svangerskapet i forkant. Men for barnet?

[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg kan strekke meg til å se at det kan greit emosjonelt for andre mødre, som sikkert er annerledes skrudd sammen, og har lagt andre føringer og forventninger for svangerskapet i forkant. Men for barnet?

Jeg er tilbøyelig til å si at dette kanskje er bedre for barnet - det er planlagt, det er avklart. I dette tilfellet far er klar over at han er omsorgspersonen og ønsker barnet, han sørger for god tilknytning.

For å trekke spørsmålet ditt videre, hva da med barn som adopteres bort? Går de med en evig sorg etter mor? Gjelder det samme for far? Hva med skilsmisser der far forsvinner?