Hva er dine grenser ...

[Esme]

Det blir jo hypotetisk, men hos oss vil en større gave medføre krav om innflytelse og et krav om avhengighet så hadde nok mannen min sagt nei til det.
Men som sagt det er helt hypotetisk. Om det hadde dreid seg om forskudd på arv så hadde han nok tatt i mot. Jeg hadde ikke hatt medbestemmelsesrett på det, vi ordner våre familiegreier hver for oss.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det blir jo hypotetisk, men hos oss vil en større gave medføre krav om innflytelse og et krav om avhengighet så hadde nok mannen min sagt nei til det.
Men som sagt det er helt hypotetisk. Om det hadde dreid seg om forskudd på arv så hadde han nok tatt i mot. Jeg hadde ikke hatt medbestemmelsesrett på det, vi ordner våre familiegreier hver for oss.

Ja. Det er jo selvsagt mannen min som må sette grensen, all den tid det er helt lovlig, men det hadde vært uaktuelt å ta imot f.eks. større pengesummer med strings attached. Fint med gaver, ikke fullt så hyggelig med "gaver".

Han har tatt imot forskudd på arv og han har fått en del verdifull kunst, men dette har han mottatt i forvisshet om at søsken har arvet og fått tilsvarende.

Fra foreldrene mine mottar vi all slags mindre gaver til stadighet, men det går mest i ting til barna som klær, sko, yttertøy, ny kommode i gangen osv. Jeg tar imot med glede og tror ikke Rochermannen ofrer det en tanke engang. Jeg tar det dog for gitt at min bror og hans barn mottar tilsvarende. Men det er altså ikke snakk om større pengegaver eller arv her da, selv om summene totalt sett sikkert er ganske store.

[Cumulus]

Vi har fått hjelp til hus og bil, men da var svigers med og BESTEMTE hva vi skulle kjøpe. De nektet å hjelpe en annen i familien som ønsket å kjøpe en bolig DE ikke likte. (de mente den var upraktisk) Og de gir ikke bort pengene, de beholder panteobligasjoner.

Jeg er en type heller ønsker å eie ting selv, og bestemme selv. Jeg synes det er utrolig ubehagelig å vite at det egentlig er svigers som eier halve huset vårt. Spesielt siden svigermor er en meget lunefull og uforutsigbar person, som alltid handler kun etter følelser, aldri fornuft.

I det siste har hun også begynt å skulle betale for oppussing av huset vårt. Pga hennes uforutsigbare personlighet synes jeg dette er ekkelt.

Synes dere jeg er rar som bryr meg om dette? Burde jeg bare være glad hun hjelper oss?

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Vi har fått hjelp til hus og bil, men da var svigers med og BESTEMTE hva vi skulle kjøpe. De nektet å hjelpe en annen i familien som ønsket å kjøpe en bolig DE ikke likte. (de mente den var upraktisk) Og de gir ikke bort pengene, de beholder panteobligasjoner.

Jeg er en type heller ønsker å eie ting selv, og bestemme selv. Jeg synes det er utrolig ubehagelig å vite at det egentlig er svigers som eier halve huset vårt. Spesielt siden svigermor er en meget lunefull og uforutsigbar person, som alltid handler kun etter følelser, aldri fornuft.

I det siste har hun også begynt å skulle betale for oppussing av huset vårt. Pga hennes uforutsigbare personlighet synes jeg dette er ekkelt.

Synes dere jeg er rar som bryr meg om dette? Burde jeg bare være glad hun hjelper oss?

Jeg synes ikke du er rar nei.
Så lenge du ikke er komfortabel med mennesket eller kravene som følger med gaver/lån/bidrag synes jeg det må være helt grei å ønske å stå for alt selv.

[Syrinx]

Jeg kniser litt av tanken på å kunne få noe fra svigers. Men om så hadde vært så har jeg ingen problemer med å ta imot store gaver. Hvorfor skulle jeg ha det? (Tar høyde for at det er gaver uten føringer og som giver har råd til å gi.)

For noen år siden fikk vi en merkbar pengesum fra min far. Han og onkel solgte barndomshjemmet sitt, så her var føringen "kommer fra hus, skal gå til hus". Den føringen var innafor og pappa og mamma gjorde aldri krav på de m2 av leiligheten som de kronene betalte ned.

[Galathea]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

.

Jeg er en type heller ønsker å eie ting selv, og bestemme selv. Jeg synes det er utrolig ubehagelig å vite at det egentlig er svigers som eier halve huset vårt. Spesielt siden svigermor er en meget lunefull og uforutsigbar person, som alltid handler kun etter følelser, aldri fornuft.

I det siste har hun også begynt å skulle betale for oppussing av huset vårt. Pga hennes uforutsigbare personlighet synes jeg dette er ekkelt.

Synes dere jeg er rar som bryr meg om dette? Burde jeg bare være glad hun hjelper oss?

Jeg syns ikke du er rar, vill følt det på samme måte tror jeg, uansett om det var mor eller svigermor. Men hennes logikk er kanskje at siden de eier halve huset så har de dermed sitt de skulle sagt om oppussing, hva som vil heve verdien osv Er det mulig å kjøpe dem ut?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Vi har fått hjelp til hus og bil, men da var svigers med og BESTEMTE hva vi skulle kjøpe. De nektet å hjelpe en annen i familien som ønsket å kjøpe en bolig DE ikke likte. (de mente den var upraktisk) Og de gir ikke bort pengene, de beholder panteobligasjoner.

Jeg er en type heller ønsker å eie ting selv, og bestemme selv. Jeg synes det er utrolig ubehagelig å vite at det egentlig er svigers som eier halve huset vårt. Spesielt siden svigermor er en meget lunefull og uforutsigbar person, som alltid handler kun etter følelser, aldri fornuft.

I det siste har hun også begynt å skulle betale for oppussing av huset vårt. Pga hennes uforutsigbare personlighet synes jeg dette er ekkelt.

Synes dere jeg er rar som bryr meg om dette? Burde jeg bare være glad hun hjelper oss?

Nei absolutt ikke. Og det er ikke nødvendlig å bli forvirret over ulike synspunkter heller, for de av oss som sier at vi er komfortabel med en pengegave, presiserer samtdig at det er et must at det ikke hefter betingelser/kontroll med pengegaven

I ditt tilfelle ville jeg takket et rungende "NEI!"

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Synes dere jeg er rar som bryr meg om dette? Burde jeg bare være glad hun hjelper oss?

Nei, jeg synes ikke du er rar, og jeg hadde takket nei til et slikt tilbud. Det hadde vært helt uaktuelt å skulle la noen som helst andre, selv svigermor eller egne foreldre, bestemme over hva slags hus vi skal kjøpe og hva vi skal gjøre med det. Og så må jeg innrømme at jeg ikke helt skjønner meg på folk hvor det følger med slike krav og forventninger til "gaven".