Er du flink til å ta ansvar i forhold til barnas aktiviteter?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg har aldri tenkt på om den ene eller andre stiller. Tenker at det er en fordeling som hver enkelt familie gjør ut fra hva som passer best for dem.

Ja. Men det er klart man bygger nettverk av å delta. Mannen min er ikke fra denne byen, men kjenner mange flere i området her enn jeg. Og de gangene jeg har deltatt på noe, så har jeg lagt merke til når det kun er den ene forelderen som alltid stiller, ikke fordi jeg mener noe om det, men fordi jeg hadde syntes det var hyggelig å se hvordan faren til Per eller moren til Ole faktisk ser ut.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Ja. Men det er klart man bygger nettverk av å delta. Mannen min er ikke fra denne byen, men kjenner mange flere i området her enn jeg. Og de gangene jeg har deltatt på noe, så har jeg lagt merke til når det kun er den ene forelderen som alltid stiller, ikke fordi jeg mener noe om det, men fordi jeg hadde syntes det var hyggelig å se hvordan faren til Per eller moren til Ole faktisk ser ut.

Det er jeg enig i. Fin måte å bli kjent på! Men jeg tenker likevel, eller nettopp derfor, at om den ene alltid stiller, er det sikkert en grunn til det.

[~TM~]

Mannen min er trener og legger ned veldig mye tid på det med fire treninger pr. uke, kamper, foreldremøter og kontakt med foreldre, planlegging av treninger, evaluering av treninger (ofte på individnivå og de er opp til 40 stykker på trening), ferdighetsutvikling, lagoppsett (dynamiske lag - 3 stykker som skal sjongleres) m.m. Det kunne vært interessant logget all tiden som går med til det. Det er jo minst 6 timer "praktisk" aktiv fotball pr. uke uten tiden det tar å komme seg til treningsbanen, kamper osv. Noe roligere på vinteren, men de har vintertreninger også.

Da er det ikke så mye tid igjen hvor jeg kan bidra uten at vi må skaffe barnevakt.

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Nå syns jeg at jeg har mer enn nok med å være mor til et barn med spesielle behov og har mer og mer blitt en sånn som ser vekk eller sier nei og beklager.

Dette er viktig og noe ikke alle tenker over. Det å ha et barn, eller flere, som krever litt mer enn snittet tar ofte mye tid og krefter. Her i huset har begge guttene dysleksi, en har ADHD-diagnose (nettopp fått) og den andre skal utredes. Det betyr bl.a. at lekser tar utrolig mye tid og ikke er noe "ungene greier selv. Det å være alene hjemme kan også være en utfordring.

Jeg har ikke mye energi til overs heller, det er dager hvor jeg omtrent ikke skjønner hvordan jeg skal komme meg på jobb. Ikke fordi jeg er syk, men fordi jeg er tvers gjennom sliten.

...men jeg prøver så godt jeg kan og når jeg orker. Akkurat nå vet jeg om to ganske krevende ting som krever dugnadsinnsats og som man ikke kan kjøpe seg ut av. Det kan gå veldig fint og til og med være gøy hvis det er en god periode, men jeg må innrømme at jeg gruer meg.