Hva er egentlig så stas med konfirmasjon?

[007]

For meg er det veldig rart å gi gaver til en ungdom uten at det er noe å feire, kun at en møtes til et middag- eller kaffebesøk. Gratulerer med hva da, liksom? At h*n nå kanskje snart har blitt voksen?
Til egne barn er det selvsagt annerledes, men til tantebarn og venners barn ville det føltes veldig unaturlig.

[Nenne]

Jeg er enig med 007 her. Hvis en av guttene velger å ikke konfirmeres blir det feiring av 18-årsdagen godt og grundig i stedet. En stor fest våren det året han fyller 15 blir jo hverken fugl eller fisk om det ikke er som en del av et opplegg.

[Skilpadda]

Stor feiring av 18-årsdagen høres også fint ut. Jeg synes ikke selv det er spesielt rart å ha en familiefeiring uten konfirmasjon - jeg er ikke religiøs selv, og for min del er egentlig hele poenget med en konfirmasjonsfeiring å feire og gjøre stas på femtenåringen, ikke å feire at han/hun har deltatt i en seremoni. Jeg vil selvsagt ikke forvente at venner og fjernere slekt ser det på samme måte og sender gaver og gratulasjoner, men jeg er sikker på at familiene våre gjerne ville delta i en familiefeiring av gutten vår, hvis de ble invitert til det, selv om han skulle velge å ikke konfirmere seg.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

For meg er det veldig rart å gi gaver til en ungdom uten at det er noe å feire, kun at en møtes til et middag- eller kaffebesøk. Gratulerer med hva da, liksom? At h*n nå kanskje snart har blitt voksen?
Til egne barn er det selvsagt annerledes, men til tantebarn og venners barn ville det føltes veldig unaturlig.

Vår datter har valgt å ikke konfirmere seg, og vi har valgt å ikke invitere til selskap av redsel for at noen skal være kjipe. Helt greit at man ikke kommer, og at man ikke gir gaver, det er hun fullstendig på det rene med, men jeg hadde blitt lei meg om noen mente at det ikke var noe å feire. Eldstemann som konfirmerte seg er ikke hakket mer religiøs enn hun som nå lar være, så jeg forstår ikke helt at det var mer å feire...

Vi gjør ingen forskjell på barna, så hun får det samme av oss som broren fikk. Det samme velger begge bestefedrene å gjøre.

Jeg skulle gjerne hatt det selskapet, det er det eneste jeg syns er trist med at hun ikke konfirmerer seg, men som sagt, jeg vet at noen (i familien) vil mene at det er helt teit - og de kommentarene vil jeg spare henne for.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

For meg er det veldig rart å gi gaver til en ungdom uten at det er noe å feire, kun at en møtes til et middag- eller kaffebesøk. Gratulerer med hva da, liksom? At h*n nå kanskje snart har blitt voksen?
Til egne barn er det selvsagt annerledes, men til tantebarn og venners barn ville det føltes veldig unaturlig.

Hva er det egentlig man gratulerer med når man feirer konfirmasjon da? Det er vel egentlig "ingenting" det også? Med unntak av de som konfirmerer seg som en aktiv del av utøvende tro.