Hva er egentlig så stas med konfirmasjon?

[Madicken]

Jeg var definitivt ikke voksen nok til å ta et standpunkt til konfirmasjons eller ei da jeg var 15, og breket meg etter alle de andre til kirken med tom pengesekk. Jeg kan jo håpe at mine egne barn er mer reflekterte, men kommer ikke til å forundres dersom de sier "penger/gaver" når de blir spurt om begrunnelser for en evt. konfirmasjon.

Voksen, eller "voksen", blir man når man fyller 18, og da tenker jeg uansett å holde en gedigen overgangsfest for barna mine.

[rine]

Hva er det egentlig man bekrefter med en HEF-konfirmasjon? Gir man et løfte på navnefesten, og i så fall- til hvem?

[Polyanna]

rine, du må seriøst begynne å i hvert fall skumme trådene før du svarer.

Konfirmasjon er ingen bekreftelse i den norske kirken heller. Det er en del av trosopplæringen + en forbønnshandling. I HEF er den en etikksopplæring/refleksjon + høytidelighet.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg synes konseptet er fullstendig utgått på dato, og da særlig tidspunktet. Men jeg tror jentungen min kommer til å gjøre det likevel, og det er jo noe "alle" gjør.

Jeg er enig. Det er mulig jeg "kjøper oss ut" - med et alternativ hun kan velge. Kul ferie eller noe. Vi får se. Vi har ikke hatt verken dåp eller navnedag heller.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Jeg sa mer forståelig og ikke riktigere. Nå er jeg som den ateisten jeg er på meget tynn is, men konfirmasjon er vel en bekreftelse av dåp? Og siden vi visstnok er født syndige så kan det for noen være viktig å gjennomføre ritualet.

Fest er gøy det og forsåvidt en god nok grunn, men skjønner ikke helt hva som er høytidelig.

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Nei det er helt feil.
Konfirmasjon er dåpsopplæring med avsluttende forbønnshandling. Confirmare i betydningen "styrke og befeste". Det var på oldeforeldrene mine sin tid at konfirmasjon handlet om å bekrefte dåp. Tror også du har misset noe med tanke på synd her.

Dåp og opplæring henger sammen og dåp uten opplæring har ikke mye for seg. Ergo er konfirmasjon viktig som del av et trosopplæringsopplegg, men det er ikke et sakrament og ikke et nødvendig religiøst rite.
Det er for eksempel ikke krav om å være konfirmert for å kunne bli biskop i luthersk tradisjon.

I ortodoks tradisjon har konfirmasjon annen betydning og der skjer den gjerne når ungene er bittesmå.

Hos katolikker har også konfirmasjon annen betydning. Der har de førstekommunionsundervisning som kan sammenlignes med vår konfirmasjonsundervisning på mange måter.

Her, Guava har forklart det.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

rine, du må seriøst begynne å i hvert fall skumme trådene før du svarer.

Konfirmasjon er ingen bekreftelse i den norske kirken heller. Det er en del av trosopplæringen + en forbønnshandling. I HEF er den en etikksopplæring/refleksjon + høytidelighet.

Men en gang i tiden var konfirmasjonen den dagen man selv bekreftet dåpsløftet. Så endret DNK det til at Gud bekreftet dåpsløftet. Nå kan jeg ikke finne noe som helst om bekreftelse på nettsiden der, så da er vel den betydningen forsvunnet også.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

rine, du må seriøst begynne å i hvert fall skumme trådene før du svarer.

Konfirmasjon er ingen bekreftelse i den norske kirken heller. Det er en del av trosopplæringen + en forbønnshandling. I HEF er den en etikksopplæring/refleksjon + høytidelighet.

Jeg reagerer likevel på at HEF kaller det konfirmasjon.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Jeg var definitivt ikke voksen nok til å ta et standpunkt til konfirmasjons eller ei da jeg var 15, og breket meg etter alle de andre til kirken med tom pengesekk. Jeg kan jo håpe at mine egne barn er mer reflekterte, men kommer ikke til å forundres dersom de sier "penger/gaver" når de blir spurt om begrunnelser for en evt. konfirmasjon.

Voksen, eller "voksen", blir man når man fyller 18, og da tenker jeg uansett å holde en gedigen overgangsfest for barna mine.

Jeg skjønner ikke helt det med å være voksen nok til standpunktet med stor S her.
Det som kan være et stort standpunkt er dersom femtenåringen ikke er døpt, men ønsker å bli døpt og kirkelig konfirmert. Det ER et stort standpunkt, men da er det dåpen og ikke konfirmasjonen som er det store valget. Det standpunktet tok jeg en gang i tiden og det var jeg moden nok for. Det mitt standpunkt ikke innebar var et evig standpunkt. Trosmessig kan man forandre seg gjennom livet.

For et døpt barn er valget om dåp tatt og da er konfirmasjon kun opplæring til det man er døpt til. Det handler om å få et større grunnlag til å vite hva dåpen består i og gir også et bredere grunnlag for å vite hva man eventuelt velger /velger bort ved å tro/ikke tro.

Velges humanistisk konfirmasjon handler heller ikke det om tro/ikke tro. Jeg kjenner kristne og til og med kirkelige medarbeidere som er konfirmert humanistisk.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg reagerer likevel på at HEF kaller det konfirmasjon.

Confirmare kan også bety styrke/befeste og om HEF mener det er viktig å styrke og befeste noe så ser jeg ikke problemer med å bruke begrepet.

Det jeg lurer litt på er om den formen for konfirmasjon har nok selvstendig basis som overgangsrite til å overleve dersom majoriteten velger ikke-konfirmasjon. Konfirmasjonen har ingen livssynsforankret basis i og for seg slik jeg har skjønt det. Det gjelder også konfirmasjon i regi av pinsemenigheter, frelsesarmeen og noen andre frimenigheter.

Det er mer et spørsmål til undring for fremtiden.

I land hvor konfirmasjon i luthersk/episkopal forstand er et minoritetsfenomen er det heller ikke tilbud om andre konfirmasjoner eller konfirmasjonslignende riter i samme alder.

Selv kommer jeg fra en bakgrunn hvor konfirmasjon ikke var noen selvfølge.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det jeg ikke helt klarer å forstå er alt STYRET. Det er jo i bunn og grunn de samme gjestene som ved dåpen, og samme grad av "stas", og den festen venter alle at man skal ta på strak arm midt i ammetåka. Mens konfirmasjon skal planlegges flere år i forveien, omtrent? Hva er det med det?

Det trenger absolutt ikke være så mye styr. Så sant man ikke skal ha det hjemme da, og skal pusse opp huset.

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg styrte ikke. Etter at bunad, lokale og mat var bestilt var det jo ikke så mye mer som skulle gjøres. Men lokalet ble bestilt 13 måneder før selskapet var altså og da var det vanskelig å finne noe ledig.

Sånn var det hos oss også. Det var litt styr med bunaden, fordi vi bestilte delene hos lokale sydamer og måtte rundt til alle på prøving. Ellers leide vi lokaler så vi slapp styr med å få tak i nok bord og stoler (vi var 40 stykker, og har ikke sitteplass til så mange hjemme hos oss), og vi bestilt mat så vi slapp lage noe selv. Bordpynt og lys tok oss en shoppingettermiddag, og familie og venner tok seg av kakebakingen. Blomsteroppsatser laget jeg selv kvelden før, og jeg lånte vaser og duker hos venner og bekjente. En grei liste og delegering gjorde at det ble lite stress.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg reagerer likevel på at HEF kaller det konfirmasjon.

De bruker det i nøyalktig samme betydning som det kirken gjør.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg skjønner ikke helt det med å være voksen nok til standpunktet med stor S her.

Tja, det er mulig innlegget mitt bærer preg av at jeg ikke var voksen nok til å ta standpunkt til noe som helst ved 15-årsalder, annet enn det dagsformen og humøret tilsa var morsomt. Det er sikkert stor forskjell på 15-åringer. Og du har selvsagt et poeng i at det å allerede være kirkelig døpt, som jeg var, "bare" er opplæring/oppfriskning til/i det man er døpt til.

[Dronningen]

Som en som 'følte hun måtte' konfirmere seg kirkelig, og som angret og meldte seg ut etter hvert, så vil jeg tro det er mer anvendelig og relevant om ungene velger borgerlig konfirmasjon når den tid kommer.


"Konfirmasjon er et tilbud til ungdom som ønsker et kurs i livssyn og etikk, med en høytidelig og verdig seremoni som avslutning på dette. Både kurs og seremoni er på et humanistisk grunnlag."

Uansett skal vi feire dem, samle familie, og gi dem en fin opplevelse. Ikke er de døpt, og ikke hadde vi navnefest, så det var vel på tide at det skjedde noe.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg skjønner ikke helt det med å være voksen nok til standpunktet med stor S her.
Det som kan være et stort standpunkt er dersom femtenåringen ikke er døpt, men ønsker å bli døpt og kirkelig konfirmert. Det ER et stort standpunkt, men da er det dåpen og ikke konfirmasjonen som er det store valget. Det standpunktet tok jeg en gang i tiden og det var jeg moden nok for. Det mitt standpunkt ikke innebar var et evig standpunkt. Trosmessig kan man forandre seg gjennom livet.

For et døpt barn er valget om dåp tatt og da er konfirmasjon kun opplæring til det man er døpt til. Det handler om å få et større grunnlag til å vite hva dåpen består i og gir også et bredere grunnlag for å vite hva man eventuelt velger /velger bort ved å tro/ikke tro.

Velges humanistisk konfirmasjon handler heller ikke det om tro/ikke tro. Jeg kjenner kristne og til og med kirkelige medarbeidere som er konfirmert humanistisk.

Hva er begrunnelsen for at de må bli døpt før de får konfirmasjonsseremonien? Er det bevisst eller henger det igjen fra den tiden konfirmasjon hadde en annen betydning?

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hva er begrunnelsen for at de må bli døpt før de får konfirmasjonsseremonien? Er det bevisst eller henger det igjen fra den tiden konfirmasjon hadde en annen betydning?

Det er fordi konfirmasjonsundervisning er undervisning om det man er døpt til/skal døpes til og dåpssynet til den lutherske kirken.

[Magica]

Opprinnelig lagt inn av Frøydis, her.

Jeg er ikke konfirmert, og ser ikke hensikten.

Samme her.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Jeg syns det er en fin markering av overgangen mellom barn og voksen at man feirer ungdommen med en familiefest. Stas med stasdager.

Jepp, dette. Jeg synes konfirmasjonsdagen til datteren min i fjor var en utrolig flott dag og jeg gleder meg til neste års begivenhet. Jeg synes det er fint å feire de fine ungdommene mine. Vedr. humanetisk eller kirkelig konfirmasjon så har dette helt og holdent vært opp til ungdommen selv. Foreløpig har to aktuelle kandidater valgt HEF-varianten.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Vedr. humanetisk eller kirkelig konfirmasjon så har dette helt og holdent vært opp til ungdommen selv. Foreløpig har to aktuelle kandidater valgt HEF-varianten.

Vi ser ikke bort fra at vi kan få litt av hvert her. De er ikke helt enige, og det er også helt greit.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Så sant det ikke er genuint religiøst innhold i det (noe det selvfølgelig er for noen, men jeg tror det er et klart mindretall), synes jeg sant å si det er ganske tøysete, og jeg er ikke overvettes begeistret for borgerlig konfirmasjon heller, som jeg oppfatter som et nokså wishy-washy surrogat (). Jeg har dog ingenting imot fest og gaver og overgangsriter, så jeg har gjort det veldig klart for ungene mine at de ikke trenger å velge noen av seremoniene for å få festen. De står selvfølgelig helt fritt til å velge en av dem om de vil, men jeg vil veldig nødig at det skal være bare for gavenes skyld.

Enig. Det er noen år til mine skal konfirmeres, og de får stå helt fritt om hva de ønsker for seremoni eller fravær av seremoni og fest eller fravær av alle.
De skal få gaver uansett, slik at de står fritt til å velge.

Jeg er ikke spesielt glad i fester hvor jeg er midtpunkt, jeg liker å sitte i hjørnet og skravle, og hadde det overhodet vært et alternativ å skippe konfirmasjon uten at familien fikk fullstendig hetta, så hadde jeg gjort det den gang da. Jeg syntes ikke det var spesielt stas i det hele tatt og om ungene blir på samme måte (enn så lenge så ser det mer ut til at de vil ha 100 gjester og pangkalas) så skal de få det.

[Frøydis]

Om guttene ønsker å konfirmere seg kirkelig, så må de døpes først. Da blir det mer et bevisst valg og de gjør det ikke kun for penger/gaver.

Skal de konfirmeres gjennom HEF, så er det også et greit valg.