Å være vegetarianer er vanskelig …

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Det blir jo litt på samme måte som at muslimer ikke skal spise svinekjøtt, og helst ikke vil at svin og deres mat skal ha nærkontakt.

Nettopp. Det overrasker meg stort at de fleste ser ut til å synes at dette er helt greit og en selvfølge, mens det samme ikke gjelder for veggiser, vi er bare vanskelige.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Nettopp. Det overrasker meg stort at de fleste ser ut til å synes at dette er helt greit og en selvfølge, mens det samme ikke gjelder for veggiser, vi er bare vanskelige.

For meg er det samme saken - bare at det er veldig mange færre matvarer som inneholder svin enn animalske produkter og derfor mye lettere å legge til rette for.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

For meg er det samme saken - bare at det er veldig mange færre matvarer som inneholder svin enn animalske produkter og derfor mye lettere å legge til rette for.

Selvfølgelig (jeg snakker om dette noen nevnte med å måtte spise kjøtt hos andre siden andre ikke kunne spise kjøtt hos meg, og dette med å steke veggisburgere i kjøttsaft osv). Mine kjøttetende venner har forresten oppdaget hvor LITE vanskelig det er å legge tilrette for veganere på besøk. Men de har jo blitt vant til en annen tankegang, det er ikke like lett når man aldri har vært borti det før.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Ah sånn ja. Jeg skjønner at du ønsker det, men jeg tror faktisk man kommer lengre med at flere faktisk får stilt spørsmålene sine og forstår. Nå er det mange i denne tråden som skjønner veganere bedre og dermed ikke vil stille de pinlige spørsmåla i RL neste gang. Allergi er forøvrig enkelt stort sett så lenge man får vite hva man skal unngå.

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Nextlife.. Vi lever også med kraftige allergier i familien, men opplever det som litt annerledes enn problemstillingen som tas opp i denne tråden.

Det må forklares hele tiden av sikkerhetsmessige årsaker og da er jeg faktisk glad for at folk spør og ikke bare synser og antar ting i det stille.

Problemstillingen i HI er at hun vil vite hva hun kan si eller gjøre på en enkel måte som får folk til å forstå at hun helst ordner maten sin selv i frykt for at det ikke skal bli som hun vil ha den.
Sånn føler jeg også det med min allergi, kan jeg bare i fred og ro få ordne maten min selv uten at mitt kosthold skal bli et tema for masse andre folk, og med en masse spørsmål og argumenter og mer eller mindre gode forslag (som er vurdert og forkastet for år siden).
Er det så vanskelig å akseptere at man har begrensninger i kosten og at man ikke vil at dette skal være et tema i enhver sosial sammenheng?

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Problemstillingen i HI er at hun vil vite hva hun kan si eller gjøre på en enkel måte som får folk til å forstå at hun helst ordner maten sin selv i frykt for at det ikke skal bli som hun vil ha den.
Sånn føler jeg også det med min allergi, kan jeg bare i fred og ro få ordne maten min selv uten at mitt kosthold skal bli et tema for masse andre folk, og med en masse spørsmål og argumenter og mer eller mindre gode forslag (som er vurdert og forkastet for år siden).
Er det så vanskelig å akseptere at man har begrensninger i kosten og at man ikke vil at dette skal være et tema i enhver sosial sammenheng?

Det trenger ikke å være tema i enhver sammenheng, men i den grad ens kosthold, enten det er selvvalgt eller av helsemessige årsaker har implikasjoner på andre så tenker jeg at det bør være ok å snakke om.

Kosthold som tabu tror jeg ikke tjener noen.

Jeg blir veldig glad for at folk spør om allergiene til sønnen min også når de er kritiske. Det gjør det lettere å oppklare misforståelser og gjøre måltidet trygt.

Bor man på en øde øy kan man holde kostholdet sitt så skjult og hemmelig som bare det, men skal man lage mat sammen med andre og ikke ha tillit til de andres håndtering av mat så bør det være noe man kan snakke om.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Det trenger ikke å være tema i enhver sammenheng, men i den grad ens kosthold, enten det er selvvalgt eller av helsemessige årsaker har implikasjoner på andre så tenker jeg at det bør være ok å snakke om.

Kosthold som tabu tror jeg ikke tjener noen.

Jeg blir veldig glad for at folk spør om allergiene til sønnen min også når de er kritiske. Det gjør det lettere å oppklare misforståelser og gjøre måltidet trygt.

Bor man på en øde øy kan man holde kostholdet sitt så skjult og hemmelig som bare det, men skal man lage mat sammen med andre og ikke ha tillit til de andres håndtering av mat så bør det være noe man kan snakke om.

Ja, man er altså forskjellig, og all den tid jeg sørger for egen mat så vil jeg helst bare være i fred.
Som tidligere sagt så er denne allergien så utrolig tilstedeværende i mitt liv i utgangspunktet at jeg trenger ikke at den er samtaleemne i enhver sosial sammenheng.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Ja, man er altså forskjellig, og all den tid jeg sørger for egen mat så vil jeg helst bare være i fred.
Som tidligere sagt så er denne allergien så utrolig tilstedeværende i mitt liv i utgangspunktet at jeg trenger ikke at den er samtaleemne i enhver sosial sammenheng.

Jeg nevnte at det ikke var naturlig i alle sammenhenger.
I HI var der snakk om felles tur og sosialt fellesskap og tillit rundt måltidsforberedelse og det blir for meg noe helt annet enn å snakke om kostholdet til tilfeldige på bussen, på joggetur Osv.

Om måltidsgreia er en del av den sosiale settingen tar man et sosialt valg ved å ikke involvere de andre og man kan si kort at dette er noe man ikke vil snakke om (og skal da bli respektert), men jeg synes ikke det er rart at folk spør.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg nevnte at det ikke var naturlig i alle sammenhenger.
I HI var der snakk om felles tur og sosialt fellesskap og tillit rundt måltidsforberedelse og det blir for meg noe helt annet enn å snakke om kostholdet til tilfeldige på bussen, på joggetur Osv.

Om måltidsgreia er en del av den sosiale settingen tar man et sosialt valg ved å ikke involvere de andre og man kan si kort at dette er noe man ikke vil snakke om (og skal da bli respektert), men jeg synes ikke det er rart at folk spør.

Poenget i HI,- og også i mine innlegg er at når man sier at det er slik man vil ha det så fortsetter gjerne diskusjonen og spørsmålene, og det er ikke ønskelig.
Man vil bare bli respektert for dette og ikke dras med i utmattende og argumenterende samtaler om det.