Bytter feminister etternavn?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Usikker på om du tuller nå, men jeg for min del ville iallfall aldri beholdt navnet til en jeg hadde skilt meg fra, selv om vi hadde skiltes som venner. Jeg aner ikke om nykonenene snurter eller ikke (og er verken ny eller gammel kone selv) men jeg synes faktisk nyekonen har mer "rett" på navnet enn den gamle. Hadde forresten ikke skiftet navn for jeg var sikker på at den gamle kona ikke lenger hadde navnet.

Jeg tenker at dersom man bytter etternavn til ektefellens etternavn, så har man da like mye hevd på det nye navnet som alle andre som heter det samme. Man får jo ikke navnet på lån.

Hvis man er redd for å ende opp med en eks som har samme navn som en selv, så får man da bare sørge for 1) at ingen bytter etternavn når man gifter seg, eller 2) være den som bytter navn, slik at man står fritt til å bytte tilbake igjen ved en eventuell skilsmisse.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg tenker at dersom man bytter etternavn til ektefellens etternavn, så har man da like mye hevd på det nye navnet som alle andre som heter det samme. Man får jo ikke navnet på lån.

Hvis man er redd for å ende opp med en eks som har samme navn som en selv, så får man da bare sørge for 1) at ingen bytter etternavn når man gifter seg, eller 2) være den som bytter navn, slik at man står fritt til å bytte tilbake igjen ved en eventuell skilsmisse.

Og akkurat det sa jeg faktisk den gang da. Vær klar over at om jeg bytter og barna våre kun får det navnet, så bytter jeg ikke ved en skilsmisse. You've been warned.

Jeg gidder virkelig ikke være den eneste som ikke heter det samme som ungene mine bare fordi eksen min er loco. Men jeg vurderer å sette bindestrek mellom mellomnavn og etternavn på trass.

[Blå]

Og her forstår jeg Milfrid veldig godt.

Jeg var 25 da jeg giftet meg, og følte at identiteten min var for sterkt knyttet til etternavnet mitt til at det var komfortabelt.

Nå har jeg vært gift en stund, jeg har levert en hovedfagsoppgave og vært yrkesaktiv i 17 år. Dersom jeg hadde vært det med et annet etternavn og så blitt skilt nå, så tror jeg at det hadde sittet langt inne å gå tilbake til det andre. Navn er identitet og jeg tror jeg har bygget minst like mye identitet mellom 25 og 43 som jeg gjorde opp til 25.

I tillegg til argumentet om å hete det samme som mine barn. Som, for meg, ville vært en hovedgrunn til å skifte navn i det hele tatt.

Og så knegger jeg litt med Teofelia. Det skal sies at de som har sendt disse brevene ikke har kjent meg særlig godt. Og jeg har en svigerfamilie som nok mener at min mann er en undertrykket tøffelhelt fordi jeg ikke har hans navn, fordi han lager middag minst noen ganger i uken og fordi han har tatt barselpermisjon.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg tenker at dersom man bytter etternavn til ektefellens etternavn, så har man da like mye hevd på det nye navnet som alle andre som heter det samme. Man får jo ikke navnet på lån.

Naboen til foreldrene mine var gift med ei med et litt sjeldent dobbeltnavn. Hun hadde hans etternavn. Nå er han gift på nytt med en ny dame som har akkurat det samme dobbeltnavnet. Og også HUN har tatt hans etternavn. Det er litt spezielt, altså.