Rå melk vs. mangel på vaksiner

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Lavender, her.

Og at det vises til et høyt import av fôr, kort levetid for ku og et større og større krav til at dyret skal levere mye melk. Ubehandlet melk fra gårder handler for mange om å få melk fra dyr som har beitet gress.

Jeg er helt enig i argumentet mot kraftfor, men ser ikke sammenhengen med rå melk? Man kan jo lage dette fra kuer som har spist kraftfor, på samme måte som man kan lage pasteurisert melk fra kuer som har spist gress.

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg er helt enig i argumentet mot kraftfor, men ser ikke sammenhengen med rå melk? Man kan jo lage dette fra kuer som har spist kraftfor, på samme måte som man kan lage pasteurisert melk fra kuer som har spist gress.

Det blir sett på som en ytterligere fordel, foruten import og transport, både smak og renhet. Tror det var bonden i Åre som var sterkt i mot kraftfôr og var sikker på at forbruker kjente smaksforskjell.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Lavender, her.

Det blir sett på som en ytterligere fordel, foruten import og transport, både smak og renhet. Tror det var bonden i Åre som var sterkt i mot kraftfôr og var sikker på at forbruker kjente smaksforskjell.

Jeg ser forskjell, særlig om kua får beite smørblomst.
Melke blir faktisk mye gulere av det og smøret får kjempefin farge!

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Lavender, her.

Det blir sett på som en ytterligere fordel, foruten import og transport, både smak og renhet. Tror det var bonden i Åre som var sterkt i mot kraftfôr og var sikker på at forbruker kjente smaksforskjell.

Ja, skjønner selvsagt at godt for og glade kuer er en ytterligere fordel, men ser fremdeles ikke at det er et argument for ubehandlet melk.

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Ja, skjønner selvsagt at godt for og glade kuer er en ytterligere fordel, men ser fremdeles ikke at det er et argument for ubehandlet melk.

At noen mener smakene, og kanskje fargen på Floksas, melk blir borte i industrielle prosesser.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Lavender, her.

At noen mener smakene, og kanskje fargen på Floksas, melk blir borte i industrielle prosesser.

Det er jo ingen tvil om at tankmelk (som det heter hos oss) er mye bedre og har en helt annen smak en kartongmelk. Det skal jeg ikke lyve om. Men alle kan ikke ha egne kyr og med det svært kort smittevei og lav risiko. Vi er definitivt matsnobber. Det er vår luksus.

[Bokormen]

En sjelden gang i blant har vi kjøpt melk som har smakt rett og slett fjøs. En nokså skarp ettersmak, uten at melka har vært sur eller gammel. Hva kan det skyldes?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

En sjelden gang i blant har vi kjøpt melk som har smakt rett og slett fjøs. En nokså skarp ettersmak, uten at melka har vært sur eller gammel. Hva kan det skyldes?

Det kan jo være mye rart, men ikke usannsynlig en kvalitetsfeil. Høye celler gir sør smak, mens frie fettsyrer gir metallisksmak. Frie fettsyrer kan komme av forskjellige ting. Hard behandling av melka etter melking, at mange av kyrne melker lite og er på slutten av laktasjonen og fôringsfeil.

[Floksa]

Tenkte jeg skulle underholde dere med de bakteriene som er funnet hos oss de siste 24 mnd. Det er helt normale resultater og ufarlige i små mengder for friske folk.

Sitat:

,2,3,4,5,6 Staphylococcus aureus. Staphylococcus aureus (gule stafylokokker) forekommer hyppigere i speneprøver fra kyr i Norge enn fra kyr i andre europeiske land. S. aureus er best kjent for å forårsake kroniske (langvarige) infeksjoner og kraftige betennelsesprosesser i juret, men dette er ikke alltid tilfelle. Ofte påvises sparsom vekst av S. aureus i prøver fra kyr med normalt celletall. Slike jurinfeksjoner kan selvhelbrede og viser ofte et kortvarig forløp. Dette bør det tas hensyn til når man vurderer tiltak hos kyr med funn av S. aureus i speneprøver. Antibiotikabehandling er vanligvis ikke påkrevet i laktasjonen. Bakteriefunn i speneprøver må alltid vurderes sammen med kucelletall. Se Helseutskriften eller medlem.tine.no. Er man usikker på hvilke tiltak man skal gjøre for enkeltkyr, kan en ny speneprøve før avsining evt. sinbehandling være et godt hjelpemiddel. Behandling av S. aureus infeksjoner ved avsining viser gode resultater.
Kronisk infiserte jurkjertler regnes som den viktigste smittekilden, men S. aureus kan finnes på jurhud, i spenekanal, i sår, i puss, i nese, skjede, på kroppshud samt ute i miljøet. Forekomst av S. aureus i speneprøver fra mange kyr er et signal om at smittepresset er stort og/eller at mjølkingsprosessen er en for stor påkjenning på juret. TINE funksjonstest kan måle hvordan mjølkemaskinen påvirker spenene. Ta kontakt med TINE-rådgiver for mer informasjon.
Måleresultatene gir grunnlag for å optimalisere mjølkemaskin og mjølking. Når mange kyr i en besetning er infisert med S. aureus, er det viktig å lage gode rutiner for å begrense smittespredningen. Ta speneprøver av kyr med forhøyet celletall før avsining og kontakt veterinæren for å vurdere behandling av S. aureus infiserte kyr ved avsining. Helsetjenesten for storfe kan kontaktes for mer informasjon.
S. aureus opptrer i flere varianter og isoleres fra tilsynelatende friske kjertler, milde mastitter, alvorlige akutte mastitter og koldbrann. Noen stammer produserer giftstoffer (enterotoksiner) som kan forårsake matforgiftning hos mennesker. Det er derfor svært viktig med regelmessige prøveuttak for å ha kontroll med forekomsten av S. aureus i besetninger der mjølka foredles upasteurisert.
Over 90 % av S. aureus isolert fra mastitt hos ku i Norge er følsomme for penicillin. Hvis det påvises penicillinresistente S. aureus anbefales ny speneprøve etter 3-4 uker for kontroll. Penicillinresistente S. aureus varierer med årstiden, de kan forsvinne uten spesielle tiltak slik som penicillinfølsomme S. aureus, men kan også overføres til andre kyr. Som en hovedregel anbefales det ikke å behandle penicillinresistente stafylokokker med antibiotika.
Hvis penicillinfølsomme S. aureus isoleres ved avsining, anbefales behandling av dyr med god prognose (helseutskriften viser kucelletall geometrisk middel siste tre under 400.000 celler/ml. Se Godt Jur Plakaten.). Prognosen er bl.a. avhengig av kucelletall geometrisk middel siste tre analyser, tidligere kliniske mastitter, tidligere sinbehandlinger, varigheten på infeksjonen, alder på kua samt kliniske symptomer på spener og jur.
Besetninger som deltar i fellebeiter bør ha samme rutiner for å ta speneprøver av alle mastitter som behandles og kontroll før avsining ( sinbehandling).

Sitat:

Streptococcus dysgalactiae. I Norge er 10–20 % av akutte kliniske (synlige) mastitter forårsaket av Str. dysgalactiae. Bakterien kan også forårsake subkliniske mastitter med svært høge celletall, men er vesentlig lettere å behandle enn S. aureus. I likhet med S. aureus regnes Str.dysgalactiae som en smittsom mastittbakterie. Smittsomme mastittbakterier har evne til å kolonisere spenehud og spenekanal og har infiserte jurkjertler og sår som viktige reservoar. I tillegg ser Str. dysgalactiae ut til å ha et reservoar i miljøet. Forekomst av Str. dysgalactiae i speneprøver fra mange kyr er et signal på at smittepresset er stort og/eller at mjølkingsprosessen er en for stor påkjenning på juret. TINE funksjonstest kan måle hvordan mjølkemaskinen påvirker spenene under melking. Måleresultatene gir grunnlag for å optimalisere mjølkemaskin og mjølking. Ta kontakt med TINE-rådgiver for mer informasjon.
Når mange kyr i en besetning er infisert med Str dysgalactiae, er det viktig å lage gode rutiner for å begrense smittespredningen. Ta speneprøver av kyr med forhøyet celletall før avsining og kontakt veterinæren for å vurdere sinbehandling. Helsetjenesten for storfe kan kontaktes for mer informasjon.
Ved kroniske infeksjoner og betydelig øking av kucelletallet bør en behandling i noen tilfeller kunne vurderes. Antibiotikabehandling har vanligvis god effekt i laktasjonen. Bakteriefunn i speneprøver må alltid vurderes sammen med kucelletall. Se Helseutskriften eller medlem.tine.no. Er man usikker på hvilke tiltak man skal gjøre for enkeltkyr, kan en ny speneprøve før avsining evet sinbehandling være et godt alternativ.
Ved påvisning av Str.dysgalactiae ved avsining, anbefales behandling med penicillin dersom helseutskriften viser kucelletall geometrisk middel siste tre under 600-700.000 celler/ml. Når Str. dysgalactiae isoleres ofte i en besetning, bør det tas kontakt med Helsetjenesten for storfe for utredning og iverksetting av tiltak.

Sitat:

Streptococcus uberis
Str. uberis klassifiseres i Norge som en miljøbakterie. Str. uberis kan isoleres bl.a. fra gjødsel og kroppsoverflaten hos kyr. Str. uberis kan i sjeldne tilfeller overføres fra ku til ku på samme måte som de smittsomme mastittbakteriene.
Det anbefales at man benytter geometrisk middel kucelletall i Helseutskriften, andre kuopplysninger og klinikk for å vurdere tiltak for kyr som har fått påvist Str. uberis i speneprøver.

Sitat:

Corynebacterium bovis
Corynebacterium bovis koloniserer ofte spenekanalen hos ku og forårsaker av og til subklinisk mastitt (skjult mastitt) med svakt til moderat forøket celletall. Bakterien forårsaker svært sjelden klinisk mastitt. C. bovis har reservoar i spenekanaler og i infiserte jur og kan overføres til nye kjertler og kyr under mjølking. Jurinfeksjoner med C. bovis er vanligvis selvhelbredende, og det anbefales ikke å behandle med antibiotika.

Sitat:

Koagulase negative stafylokokker. Koagulase-negative stafylokokker ( KNS) lever normalt på hudoverflater og slimhinner hos mennesker og dyr, og noen arter har sitt hovedreservoar ute i miljøet. Mjølkers hender og andre dyr i besetningen også kan være viktige smittekilder. En godt fungerende mjølkemaskin og skånsom mjølking regnes som viktig for å unngå KNS-infeksjoner i juret hos lakterende kyr. Mastittlaboratoriene har i en årrekke undersøkt både Staphylococcus aureus og gruppen koagulase-negative stafylokokker (KNS) for betalaktamaseproduksjon. KNS er en samlediagnose for en rekke arter stafylokokker som ikke har evne til å produsere enzymet koagulase, og som har varierende jurpatogenitet. Undersøkelse for betalaktamaseproduksjon bør utføres på artsnivå hvis resultatet skal vurderes brukt til terapi. Vi anser i dag undersøkelse av KNS-gruppen for betalaktamaseproduksjon som unødvendig fordi det generelt ikke er anbefalt å behandle KNS infeksjoner i juret med antibiotika, og fordi vi «overdiagnostiserer» KNS i rutinediagnostikken. Fra 1. januar 2015 opphører undersøkelse for betalaktamaseproduksjon for KNS
Det anbefales ikke å behandle jurinfeksjoner forårsaket av KNS. Grunnen er at KNS infeksjoner selvhelbreder i betydelig grad i løpet av laktasjonen eller i sinperioden og at KNS oftere er penicillinresistente. Behandling av KNS i sintiden vil derfor være unødvendig bruk av antibiotikum pga høy selvhelbredelse samt økt risiko for resistensutvikling i besetningen
Hvis KNS påvises ved klinsik mastiit i laktasjonen og ofte ved avsining av kyr med forhøyet celletall bør det igangsettes en grundig utredning i besetningen hvor Mastittlaboriatoriet i Molde kontaktes for råd og veiledning. Ved kroniske infeksjoner og betydelig øking av kucelletallet bør en behandling i noen tilfeller kunne vurderes.

Sitat:

Escherichia coli og 21 Escherichia coli (hemolytisk). Escherichia coli (E.Coli) er en viktig årsak til akutte kliniske (synlige) mastitter og kan forekomme også ved subkliniske (skjulte) infeksjoner. Nye infeksjoner forekommer særlig i sintiden samt rundt kalving. E. coli er tarmbakterier som alltid finnes i og spres med gjødsel, og den betraktes som en typisk miljøbakterie. E. coli oppformeres kraftig i fuktige og varme miljøer forurenset med gjødsel, og bakterien overføres oftest fra miljøet til spenen. Tørt, kjølig og reint er tre viktige stikkord for å hindre infeksjoner med E. coli og andre tarmbakterier. E. coli kan gi svært akutte og kraftige jurinfeksjoner, av og til med dødsfall, på grunn av giftstoffer som absorberes fra mjølk til blod. Hyppig utmjølking er et viktig tiltak ved akutte koli infeksjoner. Alle kolibakterier er resistente mot penicillin.

Sitat:

Alfa-hemolytiske streptokokker
Dette er en samlebetegnelse på streptokokker som ikke lar seg nærmere identifisere ved hjelp av metodene som benyttes ved bakteriologisk diagnostikk av speneprøver. Alfa hemolytiske streptokokker forekommer utbredt i luftveier og fordøyelsessystemet hos mennesker og dyr. Disse betraktes som ”miljø-streptokokker” og forårsaker sjelden jurinfeksjoner som krever spesiell behandling.