Karaoke-spinnoff!

[Divine]

Bestevenninna mi og jeg "fant hverandre" en av de første ukene av masterstudiet i England. Vi satt inne i en time med teknisk oversettelse, og læreren sa ett eller annet som fikk både venninna mi og jeg til å bryte ut i "Slaaaaave to the rhythm" helt på likt. Alle glante på oss, og vi ble først helt paffe og så begynte vi å le og le. Da skjønte vi at vi var meant to be som venner.

[Madicken]

Jeg liker å synge, og har en helt grei, om enn utrent, stemme. Jeg har sunget i flere kor, men det begynner å bli lenge siden.

Og så er jeg, eller var, for det skjer ikke så ofte lenger, glad i nachspiel med gitar. Da er jeg av de aller ivrigste, og synes stemmen høres riktig så flott ut.

[celebelen]

Liker å synge? Ja.
Og synger du pent? Ja, gjør nok det.
Høyt? Rett som det er.
Bare når du er alene? Aller helst sammen med andre? Organisert i kor eller vokalgrupper eller som solist eller bare i bilen og i dusjen? I kor, noen ganger som solist, og veldig ofte i bilen. Sjelden i dusjen, faktisk.
Liker du at folk synger? Eller synes du folk skulle holde syngingen sin for seg selv? Det er stort sett hyggelig når folk synger. Men jeg blir litt sliten når Ville synger den samme strofen på repeat.
Får du skryt for din fagre røst, eller klager folk når du synger? Mest skryt.

"Hele" familien min assosiasjonssynger, forresten. Det har hendt flere ganger at jeg, søster og kusiner begynner på den samme sangen ut fra en eller annen tilfeldig kommentar. Arv? Miljø? Sikkert litt av begge.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Bestevenninna mi og jeg "fant hverandre" en av de første ukene av masterstudiet i England. Vi satt inne i en time med teknisk oversettelse, og læreren sa ett eller annet som fikk både venninna mi og jeg til å bryte ut i "Slaaaaave to the rhythm" helt på likt. Alle glante på oss, og vi ble først helt paffe og så begynte vi å le og le. Da skjønte vi at vi var meant to be som venner.

En vakker historie!

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Bestevenninna mi og jeg "fant hverandre" en av de første ukene av masterstudiet i England. Vi satt inne i en time med teknisk oversettelse, og læreren sa ett eller annet som fikk både venninna mi og jeg til å bryte ut i "Slaaaaave to the rhythm" helt på likt. Alle glante på oss, og vi ble først helt paffe og så begynte vi å le og le. Da skjønte vi at vi var meant to be som venner.

Det er ingenting. I et festlig lag glapp det ut av meg: "Olav satt heime i åtte år" og det som skulle bli en av mine nærmeste venninner svarte "Trø meg inkje for nære!".

Når du finner noen som kan fullføre middelalderballadene dine, da tar du vare på dem.