Sier dere av og til et fornuftig "nei takk"?

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

. Det er ofte jeg rent faktisk ikke har så lyst på så mye på kakebordet, men når jeg virkelig har det så hender det likevel at jeg sier nei takk. Fordi det er det emst fornuftige.

Men hvorfor er det fornuftig? Ta deg som et eksempel. Du er slank, spiser sunt, trener masse. Har så vidt jeg vet ingen intoleranser. Hvorfor er det da FORNUFTIG å si nei til et kakestykke man har lyst på? Det er jo ikke slik at et kakestykke dann og vann gjør at man legger på seg 20 kilo og knapt nok kommer seg opp ei trapp?

Jeg føler noen ganger (og da sikter jeg ikke til deg) at det nærmest er opplest og vedtatt at det er "fornuftig" å si nei takk til alt annet enn helt fornuftig og nyttig mat. Jeg skjønner det ikke helt. Hva er galt med noe som bidrar til sinnets munterhet?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg føler noen ganger (og da sikter jeg ikke til deg) at det nærmest er opplest og vedtatt at det er "fornuftig" å si nei takk til alt annet enn helt fornuftig og nyttig mat. Jeg skjønner det ikke helt. Hva er galt med noe som bidrar til sinnets munterhet?

Nettopp. Det er derfor jeg aldri sier nei til vin eller whisky, for eksempel.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Nettopp. Det er derfor jeg aldri sier nei til vin eller whisky, for eksempel.

Nei, ikke sant.

Sinnets munterhet fremfor alt.

[Lavender]

"Å ha lyst på", har for meg mange graderinger. Med alderen er virkelig "lyst på" kategorien skrumpet, selv om jeg liker alt.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg føler noen ganger (og da sikter jeg ikke til deg) at det nærmest er opplest og vedtatt at det er "fornuftig" å si nei takk til alt annet enn helt fornuftig og nyttig mat. Jeg skjønner det ikke helt. Hva er galt med noe som bidrar til sinnets munterhet?

Det er kanskje litt forskjellig hva som bidrar til sinnets munterhet? Jeg hadde ikke blitt overvektig (hvertfall ikke veldig med det første) om jeg spiste mer kake og godteri, men jeg trives utrolig mye bedre med en kropp i nedre enden av normal bmi, enn øvre. Hvor jeg befant meg en stund. Så det er nettopp for munterhetens skyld at jeg sier nei takk til mye usunt, og til med noen ganger sunt, selv om jeg har aldri så lyst på. Jeg lider ikke, tvert i mot.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Det er kanskje litt forskjellig hva som bidrar til sinnets munterhet? Jeg hadde ikke blitt overvektig (hvertfall ikke veldig med det første) om jeg spiste mer kake og godteri, men jeg trives utrolig mye bedre med en kropp i nedre enden av normal bmi, enn øvre. Hvor jeg befant meg en stund. Så det er nettopp for munterhetens skyld at jeg sier nei takk til mye usunt, og til med noen ganger sunt, selv om jeg har aldri så lyst på. Jeg lider ikke, tvert i mot.

Samme her. Mitt sinn er ikke muntert når buksene strammer, rett og slett. Fram til jeg var nærmere førti så la jeg ikke på meg uansett, men nå må jeg prioritere og kan ikke spise alt jeg har lyst på hele tiden. Da er det ofte galt med sjokolade og kake og masse vin, selv om det kan bidra til sinnets munterhet der og da.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Samme her. Mitt sinn er ikke muntert når buksene strammer, rett og slett. Fram til jeg var nærmere førti så la jeg ikke på meg uansett, men nå må jeg prioritere og kan ikke spise alt jeg har lyst på hele tiden. Da er det ofte galt med sjokolade og kake, selv om det kan bidra til sinnets munterhet der og da.

Ja, vi er forskjellige slik. Jeg har en venninne som er akkurat like høy som meg, og vi er nok i utgangspunktet ganske likt bygget. Hun trives bedre med å være 20 kg større enn meg, og kunne spise kake og goderi i nokså fritt flyt. Og det er jo helt greit. Men hun tror også jeg lever et gledesløst og asketisk liv, fordi jeg sier "nei takk" når hun sier "ja takk".

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Men hvorfor er det fornuftig? Ta deg som et eksempel. Du er slank, spiser sunt, trener masse. Har så vidt jeg vet ingen intoleranser. Hvorfor er det da FORNUFTIG å si nei til et kakestykke man har lyst på? Det er jo ikke slik at et kakestykke dann og vann gjør at man legger på seg 20 kilo og knapt nok kommer seg opp ei trapp?

Jeg føler noen ganger (og da sikter jeg ikke til deg) at det nærmest er opplest og vedtatt at det er "fornuftig" å si nei takk til alt annet enn helt fornuftig og nyttig mat. Jeg skjønner det ikke helt. Hva er galt med noe som bidrar til sinnets munterhet?

Jeg synes det er søtsaker tilgjengelig såpass ofte at om jeg skulle forsyne meg hver gang ble det helgekosen hjemme som måtte ut. Og den er hellig. Nå for tiden blir det for mye, og det kjenner på klærne ja. Men egentlig er jeg slik bygget at i perioder med lite inntak frister det også mye mindre.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Men hvorfor er det fornuftig? Ta deg som et eksempel. Du er slank, spiser sunt, trener masse. Har så vidt jeg vet ingen intoleranser. Hvorfor er det da FORNUFTIG å si nei til et kakestykke man har lyst på? Det er jo ikke slik at et kakestykke dann og vann gjør at man legger på seg 20 kilo og knapt nok kommer seg opp ei trapp?

Jeg føler noen ganger (og da sikter jeg ikke til deg) at det nærmest er opplest og vedtatt at det er "fornuftig" å si nei takk til alt annet enn helt fornuftig og nyttig mat. Jeg skjønner det ikke helt. Hva er galt med noe som bidrar til sinnets munterhet?

Nå kan det jo hende at noe av grunnen til at Polyanna er slank nettopp et et bevisst forhold til å takke nei til noen av fristelsene?

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Nå kan det jo hende at noe av grunnen til at Polyanna er slank nettopp et et bevisst forhold til å takke nei til noen av fristelsene?

Ja, jo. Men det er som sagt forskjell på å fråtse helt vilt og å takke ja til et lite kakestykke man har veldig, veldig lyst på.