[spinoff] Hvorfor tror du på Gud?

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Uten at han vet det. Det blir litt annerledes.

Jeg synes egentlig ikke det gjør det noe bedre. Allmektig OG vet det og lar det skje, liksom.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg synes egentlig ikke det gjør det noe bedre. Allmektig OG vet det og lar det skje, liksom.

Nei, det er vi som lar det skje. Vi er gitt fri vilje, ellers ville vi ikke kunne elske (hvilket man må gjøre av fri vilje).

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Nei, det er vi som lar det skje. Vi er gitt fri vilje, ellers ville vi ikke kunne elske (hvilket man må gjøre av fri vilje).

En ting er det menesker gjør, men hva med det som ingen kan noe for? Hvorfor lar han det skje? Det er der det skurrer for meg.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

En ting er det menesker gjør, men hva med det som ingen kan noe for? Hvorfor lar han det skje? Det er der det skurrer for meg.

Alternativet hadde vært at alt hadde vært predestinert eller at vi på en eller annen måte ikke hadde vært fri.
Noen tror jo det. Dette spørsmålet er og blir vanskelig, uansett livssyn. Det ondes problem er også et av de vanskeligste spørsmålene for humanister både av kristent og ateistisk fortegn siden troen på mennesket der er så sterk. Hva er menneskets natur osv og hvorfor lar vi det onde skje?

Jeg er nok mer i det som Moltmann skriver i sine bøker om håps og frigjøringsteologi.

Dette er spørsmål som for meg ikke egentlig relaterer seg så mye til min gudstro, men handler om filosofi som jeg tenker er mer allmennmenneskelig. Man får ikke slikt til å få opp uansett livssyn. Mennesket og verden henger ikke på greip. Vi har begrenset viten. I mitt liv er det et tillitsforhold til Gud der og et håp om at det gode kreftene er sterkest.

I det daglige er troen min mer naiv og barnslig (selv om jeg har jobbet mye med spørsmål som går på ontologi og andre filosofiske emner). I det daglige er det møtet med den hellige, med nåde som er det sentrale.