Hvem bryr seg?

[Mirasol]

Jeg så programmet, tårene trillet og det knøt seg i magen. Jeg har vært mobbet som liten (ikke så alvorlig eller dyptgripende, men nok til at følelsen sitter godt i). Jeg håper og tror at jeg ville klart å bry meg, jeg har gjort det med mindre barn allerede. Men jeg kjenner at når det gjelder eldre ungdommer, større gjenger osv så sitter frykten allikevel dypt i. Men stoppe og få hjelp av andre, ville jeg helt klart ha gjort.

Jeg har som ung jente også vært vitne til grov vold på byen, der ingen turte å gripe inn, ikke engang den ene politimannen (forholdsvis ung) som kom til stedet først. Lyden av hode mot asfalt gjentatte ganger kan jeg fortsatt høre og jeg jeg ser episoden levende for meg ennå. Jeg aner ikke hvordan det gikk med offeret og denne episoden har altså plaget meg i snart 20 år. Men jeg tror frykt er det som hindrer mange fra å gripe inn.

Folk som ligger rett ut på gata...mer usikker dessverre, men ville nok fått med meg noen å sjekke opp. Men å gå bort til fremmede alene, vel der kommer frykten inn igjen. Også er det som han ene sa, noen steder så er dette blitt "normalt". På mitt hjemsted ville jeg reagert umiddelbart, men i Oslo...? Synd, men sant dessverre.

Skjønner godt at ikke alle tilbød seg å betale for yoghurten til gutten og mammaen i butikken, av frykt for å gjøre mammaen forlegen. Yoghurt er ikke noe jeg anser som så viktig at jeg ville tenkt at den skal jeg ta, men hadde det vært brød eller melk som på en måte er mer basisvare i mine øyne så ville jeg nok reagert mer. Altså mat er mat, men noe er mer "luksus" enn noe man "må" ha.

Ellers lot jeg min eldste få se dette programmet for det er viktig å lære at man skal bry seg, og dette programmet hjelper nok å sette fokus på det.