Obligatorisk videregående skole. "Alle skal med"?

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

De som ikke fullfører er jo ofte allerede fra "belastede hjem", eller de har en eller annen baggasje med seg. Er ikke de utsatt nok uten at de trenger et offisielt stempel på seg med "ikke fullført obligatorisk skolegang"?

Jeg er ikke enig med deg i dette - med mindre du mener at 30-35% av norsk ungdom kommer fra "belastede hjem"?

Ellers så er det åpenbart at hovedinnsatsen når det gjelder frafall i vgs må settes inn i grunnskolen. Nesten alle med over fire i snitt fra grunnskolen fullfører vgs med bestått i løpet av fem år. 87% av de med 4 i snitt, 99% av de med 5,5 i snitt. Av de med 2,5 i snitt fullfører ca. tretten prosent med bestått i løpet av fem år. Omtrent like mange er fortsatt i gang med vgs, resten har strøket eller sluttet underveis.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg er ikke enig med deg i dette - med mindre du mener at 30-35% av norsk ungdom kommer fra "belastede hjem"?

Ellers så er det åpenbart at hovedinnsatsen når det gjelder frafall i vgs må settes inn i grunnskolen. Nesten alle med over fire i snitt fra grunnskolen fullfører vgs med bestått i løpet av fem år. 87% av de med 4 i snitt, 99% av de med 5,5 i snitt. Av de med 2,5 i snitt fullfører ca. tretten prosent med bestått i løpet av fem år. Omtrent like mange er fortsatt i gang med vgs, resten har strøket eller sluttet underveis.

Veldig interessante tall!

Jeg er tilhenger av allmennkunnskap og enhetsskole, men tror likevel man burde ta en alvorlig gjennomgang av pensum på ungdomsskolen. F.eks. i matematikk er det så omfattende at bare de aller dyktigste kommer på mestringsnivå. Mange klarer å karre seg gjennom det, men får aldri tid til å innarbeide kunnskapen slik at den sitter. Og noen burde ha fått lov til å sitte i tre år og øve på tallsystemet og de fire regneartene. YF-matten er nesten utelukkende en repetisjon av deler av ungdomsskolepensum, og mange elever går opp både to og tre karakterer når de får konsentrere seg om et mindre pensum.

En fordel men å tenke et 13-årig skoleløp, er hvis det kan bedre samarbeidet på tvers av skoleslagene. Og kanskje kan man se på det tyske systemet med å velge noen fagretninger allerede på ungdomstrinnet. Det er faktisk enkelte elever som man ser veldig tidlig ikke vil ha noe å gjøre på et universitet, og som heller ikke har noe ønske om å komme seg dit. Hvorfor skal de oppfatte seg selv som tapere når de bare mestrer den halvdelen av matematikken som er relevant for deres framtidige yrkeskarriere?