Forakten for de uføre (spinnoff?)

[Perhonen]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Her kan jeg nok igjen bruke moren min som et eksempel. Hun tjente altså 270.000 da hun nå gikk av med pensjon, etter 25 år i norsk skole (SFO og utdannet barne- og ungdomsarbeider). Hun har en arvelig sykdom som gir mye smerter i en kroppsdel. Hun går til legespesialister for å følge opp denne lidelsen/sykdommen, og får jevnlig kortison sprøytet inn, i tillegg til at operasjon er påregnelig. Disse legene sier det er helt vanlig å bli ufør med denne lidelsen, særlig når det er snakk om en kroppsdel man bruker svært mye i jobb. De har spurt om de skal sette i gang prosessen. Moren min har sagt nei, fordi hun er så glad i jobben sin. For en som hater jobben sin er det selvsagt enklere å svare ja. Og hvis man da nesten ikke har noe å tape økonomisk i tillegg, blir det selvsagt enda enklere. Jeg synes det er merkelig at man kan være fagutdannet og med full ansiennitet og kun tjene 270.000.

Er det lenge siden din mor gikk av med pensjon? Jeg mener barne og ungdomsarbeiderne som jobber sammen med meg og med like lang ansennitet som din mor tjener 370000. 270000 hørtes veldig lite ut. Yngste sønnen min som jobber i handel ville hatt mer i lønn enn det om han jobbet fulltid. Eller mener du at pensjonen ble på 270000?