Sykmelder kvinner seg for å "forebygge" sykdom?

[007]

Nokon: Jeg synes det er vanskelig å diskutere saker som dette, nettopp fordi jeg kjenner mange som jeg vet vil bli såret av meningene som kommer frem. Så jeg føler et behov for å løpe rundt og klappe på skulderen og forsikre om at jeg mener ikke deg. Eller deg. Eller deg.
Men i det store og det hele, så er det helt klart at A/S Norge har en utfordring her, og at med kollektiv endring vil enkeltpersoner som ikke skulle blitt det bli rammet. Det er det som gjør helse- og sosialpolitikk så vanskelig.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Nokon: Jeg synes det er vanskelig å diskutere saker som dette, nettopp fordi jeg kjenner mange som jeg vet vil bli såret av meningene som kommer frem. Så jeg føler et behov for å løpe rundt og klappe på skulderen og forsikre om at jeg mener ikke deg. Eller deg. Eller deg.
Men i det store og det hele, så er det helt klart at A/S Norge har en utfordring her, og at med kollektiv endring vil enkeltpersoner som ikke skulle blitt det bli rammet. Det er det som gjør helse- og sosialpolitikk så vanskelig.

Det er akkurat det eg og meiner! Det er ein - prinsippielt viktig diskusjon! Og derfor reagerer eg meir på utsagn som Hyacinth sine, som vil kneble diskusjonen, enn på rine som seier at det er tull å forske på årsaker til fibromyalgi.

[Pebbles]

Det jeg reagerer på, er at hele debatten (ikke bare her men i media generelt) raskt blir overforenklet, fordummende og fordømmende.

Anbefaler dette blogginnlegget av Ellen Kongsnes:

Den siste ukas debatt om sykefravær blant kvinner og «flink pike-forklaringen» er håpløs, historieløs, kunnskapsløs og pinlig. Men også trist. For den forteller mye om hvor vanskelig det er å endre myter og oppfatninger.

Det finnes en kjapp, billig og effektiv vidundermedisin mot høyt sykefravær. Denne medisinen har vært gyldig lenge før begrepet «flink pike» ble forklaringen på alt fra cupcakesblogger til spisevegring. Resepten er: Fjern alle kvinner og alle eldre fra arbeidslivet. Vips!
...
Når sykefraværet er høyt, er det plass til alle. Når fraværet er lavt, har vi presset ut de sykeste. Da er det bare statistikken som ser fin ut.

Har du hørt om kanarifuglen som gruvearbeidere i England hadde med seg i gruvene? Den var forsikringen deres. Hvis kanarifuglen sluttet å synge, var det fare på ferde. Fuglen slutter å synge når luftkvaliteten ble for dårlig, når gruvegangene ikke lenger var trygge å være i; da var det alle mann ut.

Ebba Wergeland heter ei smart dame som var overlege i Arbeidstilsynet. Hun sammenlignet kanarifuglen i gruvene med kvinner i arbeidslivet. Hvis kvinnene forsvinner fra arbeidslivet, er det fare på ferde, da er ikke lenger arbeidsmiljøet bra. Heller ikke for menn eller familiene deres.

For menn er egentlig ikke så mye friskere enn kvinner. Ikke hvis man luker ut fravær knyttet til svangerskap, fødsel og småbarnsykdom.

Hvorfor er mødre mer syke enn fedre? Godt spørsmål.

De er ikke det. Ikke hvis vi plasserer dem i tilsvarende yrker og de forblir barnløse.

Men. Sånn er det jo ikke i virkeligheten.

[Bokormen]

På den ene siden er det jo helt klart skjevt all den tid kvinner er gravide, føder og ammer. Og en "skjerp dere"-holdning virker mot sin hensikt. Men samtidig tror jeg heller ikke man kommer noe videre med for stort fokus på at stakkars oss kvinner, vi sitter nå her med altfor mange baller i luften, skal barna følges opp bra og skal det blir jul i heimen så må jo vi henge i stroppen 18 timer i døgnet. På den ene siden er det fokus på at vi skal delegere og slettes ikke slite oss ut, men samtidig er det i mange miljøer blitt veldig applaudert at jamen jeg vil være husmor og ordne og bake og fikse. Og det er jo ikke umulig at det også kan bli noe en "må" leve opp til?

Nå er vi i babyboomalder sånn aldersmessig, og overraskende mange velger at pappa jobber mye og tjener godt, og mamma trapper ned og tar det meste av ansvaret for logistikk rundt ungen. Og da man har en liten en så henger jo gjerne hverdagen sammen på det viset. Men om en ikke reflekterer litt over det risikerer man jo å sitte noen år senere og være helt avhengig av at mannen fortsatt jobber mye/pendler/reiser, og samtidig har det ene barnet blitt til tre, og at hverdagen avhenger av at mamma henger i stroppen 06-21. Og jeg synes det er synd om fokus på egne valg og eget ansvar (dvs, begge voksne, selvfølgelig) blir ansett som at man er hjerterå og mangler empati. Det betyr ikke at jeg mener at sykmeldinger alltid er feil. Men om man stadig trenger det med ujevne mellomrom tror jeg også at det er viktig å evalurere livet sitt, for da er det jo noe som skurrer. Og det skriver jeg ikke fordi jeg tror endring er enkelt eller gjort over natten, men det med å ta ansvar for eget liv tror jeg også er essensielt.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Og det skriver jeg ikke fordi jeg tror endring er enkelt eller gjort over natten, men det med å ta ansvar for eget liv tror jeg også er essensielt.

Å være bevisste og å ta ansvar for eget liv er helt essensielt i alle sammenhenger for å fåret godt liv.

Å påpeke hvorfor ting er som de er (personlig eller samfunssmessig) er på ingen måte det samme som å resignere inn i et "...så slik må det alltid være" eller "...og det kan vi ikke gjøre noe med." Forklaringer er ikke nødvendigvis ment som bortforklaringer. Men det å sette fingeren på de riktige og viktige faktorene er essensielt for å finne gode løsninger.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det jeg reagerer på, er at hele debatten (ikke bare her men i media generelt) raskt blir overforenklet, fordummende og fordømmende.

Anbefaler dette blogginnlegget av Ellen Kongsnes:

Den siste ukas debatt om sykefravær blant kvinner og «flink pike-forklaringen» er håpløs, historieløs, kunnskapsløs og pinlig. Men også trist. For den forteller mye om hvor vanskelig det er å endre myter og oppfatninger.

Det finnes en kjapp, billig og effektiv vidundermedisin mot høyt sykefravær. Denne medisinen har vært gyldig lenge før begrepet «flink pike» ble forklaringen på alt fra cupcakesblogger til spisevegring. Resepten er: Fjern alle kvinner og alle eldre fra arbeidslivet. Vips!
...
Når sykefraværet er høyt, er det plass til alle. Når fraværet er lavt, har vi presset ut de sykeste. Da er det bare statistikken som ser fin ut.

Har du hørt om kanarifuglen som gruvearbeidere i England hadde med seg i gruvene? Den var forsikringen deres. Hvis kanarifuglen sluttet å synge, var det fare på ferde. Fuglen slutter å synge når luftkvaliteten ble for dårlig, når gruvegangene ikke lenger var trygge å være i; da var det alle mann ut.

Ebba Wergeland heter ei smart dame som var overlege i Arbeidstilsynet. Hun sammenlignet kanarifuglen i gruvene med kvinner i arbeidslivet. Hvis kvinnene forsvinner fra arbeidslivet, er det fare på ferde, da er ikke lenger arbeidsmiljøet bra. Heller ikke for menn eller familiene deres.

For menn er egentlig ikke så mye friskere enn kvinner. Ikke hvis man luker ut fravær knyttet til svangerskap, fødsel og småbarnsykdom.

Hvorfor er mødre mer syke enn fedre? Godt spørsmål.

De er ikke det. Ikke hvis vi plasserer dem i tilsvarende yrker og de forblir barnløse.

Men. Sånn er det jo ikke i virkeligheten.

Ja om kvinner forblir barnløse. Det er faktisk eneste som skal til for at det skal nærme seg menn-med-barn på fraværsstatitikken. Det bør være et tankekors.
Svangerskap kan forklare noen av tallene på at kvinner er overrepresentert på sykmeldingsstatistikker. Fødsel og småbarnssykdom kan ikke. Fødsel og smøbarnssykdom har ikke med sykmelding å gjøre og kan ikke brukes som forklaring der, med unntak av senskader etter fødsel, men jeg tviler på at det forklarer forskjellene.

Det er også stor forskjell på menn og kvinners sykmeldingsstatistikk i jobber som er helt tilsvarende.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Svangerskap kan forklare noen av tallene på at kvinner er overrepresentert på sykmeldingsstatistikker. Fødsel og småbarnssykdom kan ikke. Fødsel og smøbarnssykdom har ikke med sykmelding å gjøre og kan ikke brukes som forklaring der, med unntak av senskader etter fødsel, men jeg tviler på at det forklarer forskjellene.

For å svare med et utdrag fra blogginnlegget jeg linket til:

Mødre er mer hjemme fra jobb. De er oftere hjemme med syke unger og de er tettere på barna og blir sykere selv. Dernest har de lavere terskel for å være hjemme med syke unger fordi hun oftere jobber i offentlig sektor. Det er en trygg jobb med ryddige ansettelsesformer. Og framfor alt, det er flere kvinner der i samme situasjon. Det er sosialt akseptert å være syk selv eller ha syke barn. Og vi skal kanskje ikke glemme at nettopp det er kjempeflott!

Mødrene har også menn, som er fedre til barna deres, men som har jobber i privat sektor og sjefer som ikke har kultur for å tolerere sykefravær på samme måte som arbeidsgivere i offentlig sektor. De har kanskje bonussystemer som belønner lavt sykefravær.

Hvem skal da være hjemme med snåtten til småtten hvis pappa mister bonusen? Jo, det er mamma, det. Hun har jo den lønna hun har og en arbeidsgiver som ikke kan straffe henne med forbigåelse ved neste karriereopprykk.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

[i]Mødre er mer hjemme fra jobb. De er oftere hjemme med syke unger og de er tettere på barna og blir sykere selv. Dernest har de lavere terskel for å være hjemme med syke unger fordi hun oftere jobber i offentlig sektor. Det er en trygg jobb med ryddige ansettelsesformer. Og framfor alt, det er flere kvinner der i samme situasjon. Det er sosialt akseptert å være syk selv eller ha syke barn. Og vi skal kanskje ikke glemme at nettopp det er kjempeflott!

Tja. Mitt inntrykk er at kvinnelige lærere og sykepleiere ofte er hjemme med syke barn, fordi det er mest praktisk at de tar fri, siden mannen har en jobb det er vanskeligere å være borte fra. Mens kvinner som er gift med mannlige lærere eller sykepleiere er ofte hjemme fra jobb når ungene er syke, fordi det er så mye styr for mannens arbeidsplass når det må skaffes vikarer på jobb.

Med andre ord er mitt inntrykk at kvinner oftest er hjemme med syke barn, og at et hvilket som helst argument som forsvarer dette fungerer fint.

[Katta]

Guava: Jeg vil tro fødsler/post-svangerskap kan spille inn ved å gjøre kvinnekroppen mer sårbar for diverse uten at jeg har vitenskaplig belegg for å si akkurat det. Svangerskap og fødsel medfører et tidsskille for mange kvinner, de fleste får aldri igjen før-gravid kropp slik at det er ikke usannsynlig at den merbelastningen det er på muskler og ledd å bære frem barn kan gi seg utslag i svakheter i muskulatur/spenninger/vondter siden.

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Ja, men når man nevner en diagnose som en "i-landsdiagnose", så forstod jeg det slik at det mentes at denne sykdommen ikke fantes andre steder i verden? Som om den er oppkonstruert? Mulig jeg overtolket den.

Der har man jo to ting - det ene er hva vi kan tillate oss å rangere som et problem i vår del av verden, det andre er hva som skjer med de som er syke. Det er en grunn til at det er ganske vanskelig å overbevise folk i enkelte land om at giftemål innad i slekta ikke er supersmart, de ser jo aldri genfeilene. De dør jo. Og de er vant til at noen barn dør.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

For å svare med et utdrag fra blogginnlegget jeg linket til:

Mødre er mer hjemme fra jobb. De er oftere hjemme med syke unger og de er tettere på barna og blir sykere selv. Dernest har de lavere terskel for å være hjemme med syke unger fordi hun oftere jobber i offentlig sektor. Det er en trygg jobb med ryddige ansettelsesformer. Og framfor alt, det er flere kvinner der i samme situasjon. Det er sosialt akseptert å være syk selv eller ha syke barn. Og vi skal kanskje ikke glemme at nettopp det er kjempeflott!

Mødrene har også menn, som er fedre til barna deres, men som har jobber i privat sektor og sjefer som ikke har kultur for å tolerere sykefravær på samme måte som arbeidsgivere i offentlig sektor. De har kanskje bonussystemer som belønner lavt sykefravær.

Hvem skal da være hjemme med snåtten til småtten hvis pappa mister bonusen? Jo, det er mamma, det. Hun har jo den lønna hun har og en arbeidsgiver som ikke kan straffe henne med forbigåelse ved neste karriereopprykk.

Jeg tror det er noe sant i dette, samtidig vet jeg at det klages over at kvinner er hjemme med unger selv om de har en ledende stilling og mannen burde være mer fristilt. Kvinner er stort sett hjemme med unger minst halvparten av dagene uansett, menn er hjemme der det passer.

Noe annet er samværsfordeling i delte familier. Det er enn så lenge hovedregelen at barna bor mest hos mor og at det er mor som bruker mest tid og energi på å få livet til ungene til å henge sammen. I disse familiene er mor og far alt annet enn likestilte og er heller ikke ment å være det. Ungene må få det de krever, og der er det ikke så mye mer å trekke fra enn jobb.