Forakten for de uføre (spinnoff?)

[Guava]

En annen ting jeg lurer på er om økt antall uføre er en pris man må betale for et veldig spesialisert og effektivt arbeidsmarked og at det kanskje må ligge i regnestykket.
Blant de unge uføre er det ikke muskel og skjelettsykdommer som dominerer. Det er alvorlig psykiatri (ofte russammensatt), autisme og andre funksjonsnedsettelser.

Økning i antall mennesker med diagnosen schizofreni er kraftig økende. Det er en av de diagnosene som blant unge menn er hyppig årsak til uføretrygd. Hva gjør man med dette? Hvordan jobbes det ruspolitisk? Hvordan spiller økende bruk av cannabis inn?
Hva med dem som faller utenfor på skole pga veldig høye faglige krav?
Autismediagnoser øker også. Det handler nok (her har jeg ikke nok belegg) om kun det at flere har autisme, men også at autisme som funksjonshemming er sterkt relatert til samfunnet man lever i.
I pappas generasjon kjenner jeg enkelte som jeg ser for meg ville fått en autismespekterdiagnose om de var unge i dag. De har aldri fått noen diagnose. De fikk seg jobb som har funket og har klart seg bra. Er det like mye rom i dagens arbeidsmarked?
I det hele tatt kjenner jeg flere godt voksne mennesker som jeg er overbevist hadde blitt geleidet inn i type vernet bedrift eller uføretrygd i dag, men som det var plass til i et mindre spesialisert arbeidsmarked. Kanskje særlig gjelder dette mennesker som ligger på grensa til psykisk utviklingshemming, men som ikke helt passer inn der heller.