Sykmelder kvinner seg for å "forebygge" sykdom?

[Simone]

Fant ein artikkel i Dagbladet som gjengir nokre av dei talla eg fant i den andre artikkelen (som eg no ikkje klarar å finne):
http://www.dagbladet.no/2014/10/04/n...hoie/35571571/
Over 130 000 er langtidssjukemeldt med diffuse kroniske sjukdommar. Det står faktisk at det er den største pasientgruppa i landet. Kan det virkelig stemme?

I ei subgruppe på 17 600 av desse som har blitt analysert nærmare var 76% kvinner.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Fant ein artikkel i Dagbladet som gjengir nokre av dei talla eg fant i den andre artikkelen (som eg no ikkje klarar å finne):
http://www.dagbladet.no/2014/10/04/n...hoie/35571571/
Over 130 000 er langtidssjukemeldt med diffuse kroniske sjukdommar. Det står faktisk at det er den største pasientgruppa i landet. Kan det virkelig stemme?

Det forundrer meg ikke. Det forundrer meg mer at så mange sier de ikke kjenner noen som er sykmeldt pga. av diffuse lidelser, at alle helt sikkert har God Grunn. Jeg tror vi blir nødt til å gjøre noe med retten til 100 % lønn i sykeperioden, dessverre, og det er dumt, for det kommer til å gå ut over reelt syke (ikke slitne) mennesker også.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

(...) svært ulik det som er "typisk kvinner", og det meiner eg absolutt ikkje som noko negativt! Du driter i kva som blir forventa av deg og gjer det du sjølv meiner er rett for deg. Eg trur svært mange kvinner er altfor opptatt av kva som blir forventa av dei.
Eg seier ikkje at alle kvinner tenker slik som som meg, men eg har inntrykk av at problem med å holde tankar om jobb og privatliv adskilt er større blant kvinner enn menn. I alle fall det med å sitte på jobb med dårlig samvittighet for barna. Det er i alle fall det inntrykket eg får når eg snakkar med andre kvinner og menn. Men når eg tenker meg om så er det nok ein del menn som tar med jobben heim, spesielt det med at dei tar jobbrelaterte telefonar og e-postar i helgene osv. Eg trur likevel ikkje dei bekymrar seg for jobben på fritida i like stor grad som mange kvinner gjer. Mannen min skrur av tankar om jobben i det han kjem inn døra heime. Har aldri problem med å få sove om natta sjølv om han veit at neste dag kjem til å bli superstress på jobb.
Og sånn er sjefen min på jobb også. Skikkelig irriterande for oss som ikkje klarar den kunsten der

Det burde jo ikkje vere sånne forskjellar mellom menn og kvinner, men eg meiner likevel at dei er der. Sjølv om vi innbillar oss at vi er hundre prosent likestilte når det gjelder husarbeid heime er det likevel vi kvinnene som føler på skammen når det ser skikkelig rotete og skittent ut når det kjem besøk. Mannen drit i det. Og kanskje du også, Esme. Men eg trur altså du skiller deg litt ut frå gjennomsnittskvinna. Også her inne, sjølv om det er rimelig stor andel av moderne kvinner her som ikkje er fastlåst i gamle kjønnsrollemønster.

Når det gjeld mekanismane bak kvifor eg har inntrykk av at det er slike forskjellar, så har eg ikkje noko veldig godt svar utover at det er det inntrykket eg får ved å observere andre rundt meg.

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Og så la eg merke til ein anna uttalelse frå Nikolai Astrup som blei intervjua som trabel tobarnspappa: En sunn bieffekt av å få barn er at det ikke går an å tenke på noe annet når du er sammen med dem

Nok ein ting som eg trur ikkje er sant for kvinner. Eg tenker stadig på jobben når eg er med ungane. Og så tenker eg på ungane når eg er på jobb

Den slags negative generaliseringer som dette, fra en kvinne, om kvinner, synes jeg er utrolig skuffende. Det er ikke spesielt lett å bryte ut av "slik er kvinner"-båsen når kvinner selv jobber så hardt for å opprettholde den. Du sier selv at dette er basert på egne observasjoner, og nettopp derfor kommer min kommentar om at du er på jordet, (som kanskje var noe ufint? Vel, jeg synes det er ufint å trekke kvinner generelt inn i din virkelighetsbeskrivelse), og at dette nettopp er "basert på mine observasjoner", som var en reprise av ditt argument om hvorfor du mener kvinner er som de er.

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg synes du er fullstendig på tur, Simone. Langt ute på jordet. Hvorfor? Tja, egne observasjoner.

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Ganske ekkel og sarkastisk undertone der, syns eg. Eg er ikkje vant til å bli snakka til på den måten IRL og trur ikke Maverick pleier å snakke sånn til folk heller. Men på FP er det lov. Blant enkelte. Ikkje alle. Men dersom eg skal begynne å ta meg nær av sånt må eg finne meg ein anna plass å vere.

"Enkelte"?

Og jo, jeg synes strengt tatt ikke at å påpeke at generaliseringer etter et utdatert kjønnsrollemønster er på jordet er spesielt ekkelt eller sarkastisk, og det var i det minste ikke et snev av undertone der.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Den slags negative generaliseringer som dette, fra en kvinne, om kvinner, synes jeg er utrolig skuffende. Det er ikke spesielt lett å bryte ut av "slik er kvinner"-båsen når kvinner selv jobber så hardt for å opprettholde den. Du sier selv at dette er basert på egne observasjoner, og nettopp derfor kommer min kommentar om at du er på jordet, (som kanskje var noe ufint? Vel, jeg synes det er ufint å trekke kvinner generelt inn i din virkelighetsbeskrivelse), og at dette nettopp er "basert på mine observasjoner", som var en reprise av ditt argument om hvorfor du mener kvinner er som de er.

Kva er egentlig gale med setninga «Eg trur svært mange kvinner er altfor opptatt av kva som blir forventa av dei» ?
For det første står det «Eg trur». Altså gjer eg det rimelig klart at det er mine eigne betraktningar og ikkje ei faktaopplysning. Eg kan godt slenge på «Eg trur» foran «når det gjelder husarbeid heime er det likevel vi kvinnene som føler på skammen når det ser skikkelig rotete og skittent ut når det kjem besøk» også , men eg trur ikkje du blir blidare av det.

Kvifor er det ikkje lov til å seie kva ein trur og kva ein har inntrykk av?
Din konklusjon om at eg er heilt på jordet er vel også basert på deg sjølv og dine erfaringar?

Sjølv om vi ønsker å tru det er det vel litt naivt å tru at kvinner og menn er 100% likestilte på heimebane i norske heimar i dag. Det kan umulig vere spesielt kontorversielt å hevde det. I mange tilfeller er det høg grad av likestilling, men veldig ofte ikkje. Spesielt i familiar der begge eller mor har lav utdanning. Ved samlivsbrudd er det vel forsatt nokså vanlig at det er mor som har barna mest sjølv om det begynner å bli meir vanlig med 50/50-deling. Det er fortsatt ganske uvanlig at far har barna meir enn mor. Det er vel også ein indikasjon på at mor tar meir ansvar for barna enn far? Og for å kunne gjere noko med det må vi nesten innrømme at det er slik. Dersom det skal vere forbudt å skrive det kjem vi jo ingen veg?

Eg anser meg sjølv som rimelig likestilt. Alt av matlaging, husarbeid, ansvar for barn osv. blir delt 50/50. Mannen min hjelper ikkje til, slik eg høyrer mange kvinner snakke om. Han tar berre sin del av ansvaret. Men eg føler fremdeles på forventningane i miljøet rundt meg og innser at eg likevel ikkje er 100% likestilt sidan eg faktisk bryr meg. I desember er det for eksempel berre eg som får spørsmål om korleis vi ligg an i julestria. Mannen får aldri spørsmål om sånt sidan alle antar at det er eg som er koordinator for alt som skal gjerast og har kontroll på det. Det irriterer meg like mykje kvart år. Dersom mannen er i rommet når spørsmålet blir stilt sender eg berre spørsmålet vidare til han. Eksisterer det for eksempel juletråder på diskusjonsforum der det i hovudsak er menn? Mitt inntrykk er (igjen, eg snakkar om mitt inntrykk) er at det framleis er mor som er organisator for jula i dei fleste heimar. Far er med, men mor har hovudkoordinator-rolla. Sjølvsagt finns det unntak. Vår familie er eit av unntaka. Hos oss har vi ei veldig laidback-holdning til jula, men eg føler at det blir forventa frå kvinner rundt meg at eg skal vere meir opptatt av forberedelser til jul enn eg er. Mannen opplever ikkje det samme. Dermed opplever eg eit ekstra «usynlig» press i denne perioden som er totalt fraværande for han. Eg kan umulig vere den einaste kvinna her inne som føler på dette presset i desember.

Og når det gjeld påstanden om at enkelte kan tillate seg litt meir på FP når det gjeld å svare frekt, står eg for den påstanden. Blant «enkelte» er du inkludert, Maverick, men du er ikkje den einaste.
Eg trur ikkje eg er aleine om å ha denne oppfatninga, men det er nok ikkje så mange som orkar å ta peset med å støtte meg på det opent.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Og når det gjeld påstanden om at enkelte kan tillate seg litt meir på FP når det gjeld å svare frekt, står eg for den påstanden. Blant «enkelte» er du inkludert, Maverick, men du er ikkje den einaste.
Eg trur ikkje eg er aleine om å ha denne oppfatninga, men det er nok ikkje så mange som orkar å ta peset med å støtte meg på det opent.

Ah, dette synes jeg er fryktelig vanskelig å forholde seg til, "det er mange som egentlig synes du er teit, men de kommer nok ikke til å si det, for du er så kjip, så dette snakker vi om bak ryggen din i stedet for", det var flashback til ungdomsskolen, gitt.

Pokkern så kjip og sårende kneblingstaktikk, altså! Enten tar man en åpen og fair diskusjon, eller så kan man holde kjeft.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

No har det komt ein oppfølgingsartikkel i Aftenposten som diskuterer sjukemelding under graviditet spesielt:
http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...r-7731559.html

Gravide blir i langt større grad sjukemeldt no enn på 90-tallet. Kvifor det?
Kan dette også ha noko med ein mentalitet som utvikler seg blant kvinner om at det er ok å ta det litt med ro når ein er gravid? Eller er det meir komplikasjonar blant gravide no enn før?

Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har gått opp, det samme har vel gjennomsnittsalderen for fødende generelt. Med alder kommer mer komplikasjoner og oftere tvillingsvangerskap også, noe som i seg selv er risiko per definisjon.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har gått opp, det samme har vel gjennomsnittsalderen for fødende generelt. Med alder kommer mer komplikasjoner og oftere tvillingsvangerskap også, noe som i seg selv er risiko per definisjon.

Men det er de yngste gravide som har blitt mye, mye mer sykmeldt - så det med økende alder og svangerskap stemmer ikke i det hele tatt.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Ah, dette synes jeg er fryktelig vanskelig å forholde seg til, "det er mange som egentlig synes du er teit, men de kommer nok ikke til å si det, for du er så kjip, så dette snakker vi om bak ryggen din i stedet for", det var flashback til ungdomsskolen, gitt.

Pokkern så kjip og sårende kneblingstaktikk, altså! Enten tar man en åpen og fair diskusjon, eller så kan man holde kjeft.

Eg seier ikkje at du er teit, Maverick, og det er ingen som snakkar om deg bak ryggen din. Eg seier at du svarar frekt og eg har observert at du svarar frekt til mange. Du kan vere rimelig sarkastisk og henge ut folk som idiotar. Eg trur derfor det er mange andre som også syns det er litt ubehagelig å diskutere med deg innimellom. Men eg forventar ikkje at dei skal støtte meg på dette, for dei orkar gjerne ikkje å ta den diskusjonen. Eg burde sikkert ikkje gjere det eg heller, for det straffar seg sikkert.

Men dersom du har hatt kjipe opplevelsar på ungdomsskulen der andre har behandla deg dårlig veit du jo korleis det kjennest ut. Så då burde du kanskje ha litt forståelse for at andre kanskje kan føle seg litt mobba av deg (og eit par andre) innimellom? Ord kan treffe veldig hardt.
Eg har ikkje lyst til å dra andre nick inn i denne diskusjonen, men eg syns altså at det er andre også som kanksje burde tenke seg litt om av og til før dei skriv. Du er ikkje aleine om det. Det eg syns er litt rart er at det virkar som om du og eit par andre får lov til å latterligjere og henge ut andre utan spesielt mange reaksjonar medan andre får beskjed med ein gang dei prøver seg.

[Vianne Rocher]

Seriøst Simone? Jeg kan jo ikke fortelle deg hvordan du skal føle det, men beskrivelsen av hvordan Maverick svarer og er på her inne kjenner jeg faktisk ikke igjen. Og jeg er ikke close med henne hverken her eller IRL.

Ikke synes jeg, sett i lys av hvordan tonen på FP kan være i opphetede debatter kan være, at Mavericks svar til deg var spesielt frekt eller ufint. Det har alltid vært rom for en viss sjargong her, og jeg har aldri oppfattet det som spesielt knyttet til enkeltpersonern (forutenom noen hederlige unntak som gjorde alt for å leve opp til nicket sitt og som ikke er aktiv lengre).

Hinting om "folk som ikke orker stå frem" kan man, i kjent FP-stil, gjøre på rommet sitt. Det tar seg ikke ut. Og da i tillegg komme med antydninger om at Maverick med flere driver med mobbing og at du nå kommer til å få svi fordi du har outet henne/de?. Det synes jeg er langt forbi det som er OK forumoppførsel.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det forundrer meg ikke. Det forundrer meg mer at så mange sier de ikke kjenner noen som er sykmeldt pga. av diffuse lidelser, at alle helt sikkert har God Grunn. Jeg tror vi blir nødt til å gjøre noe med retten til 100 % lønn i sykeperioden, dessverre, og det er dumt, for det kommer til å gå ut over reelt syke (ikke slitne) mennesker også.

Mener du at diffuse lidelser ikke er reelle?

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Mener du at diffuse lidelser ikke er reelle?

Dersom alt sammen er reelt må det jo eksistere ei plausibel forklaring på kvifor det har blitt så mykje meir av det dei siste 10-15 åra.

Men kva betyr "reelt" eigentlig? Eg tenker at alle som har slike diagnoser har "reelle" problemer av eit eller anna slag, men nokon av dei har kanskje blitt diagnostisert med noko somatisk der det kanskje heller skulle stått psykiatrisk diagnose. Spesielt i den borreliose-gruppa trur eg at det er ymse og det er det vel ganske brei einigheit om blant legar også.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Dersom alt sammen er reelt må det jo eksistere ei plausibel forklaring på kvifor det har blitt så mykje meir av det dei siste 10-15 åra.

Men kva betyr "reelt" eigentlig? Eg tenker at alle som har slike diagnoser har "reelle" problemer av eit eller anna slag, men nokon av dei har kanskje blitt diagnostisert med noko somatisk der det kanskje heller skulle stått psykiatrisk diagnose. Spesielt i den borreliose-gruppa trur eg at det er ymse og det er det vel ganske brei einigheit om blant legar også.

Jeg skal ikke uttale meg om borreliose, men jeg tror at en del av fibromyalgipasientene kan være feildiagnotisert eller at man puttes der når man ikke finner ut noe annet. Det er ikke det samme som at det psykiatrisk f.eks. Jeg tror også at økningen kan skyldes at diffuse problemer blir satt i slike grupper der de ble hengt på noe annet for f.eks 15 år siden. Det kan også ha noe med at man etterhvert har blitt flinkere til å presse legen til å få en diagnose, jeg tenker at leger kunne ha en tendens til å blåse av type kvinneplager tidligere.
Min mor hadde først reumatiskediagnose for mange år siden, de lurte blant annet på Bechtrevs, så ble det fibromyalgi i mange år, før de gikk helt vekk for fra dette og hun har nå leddgikt-psoriasis og sjøgrens syndrom (type reumatisme).