Kun 45 minutter sammen med sitt barn?

[IzziCreo]

Vi kjenner oss veldig igjen i denne kronikken, og vi har også barn i Osloskolen. Alle foreldre jeg har snakket med nikker gjenkjennende. Så det er mulig dette er i stor grad et Oslofenomen? Jeg har også venner som er lærere i Osloskolen, og føler at mye av dette er riktig.

Foreldre har blitt hjelpelærere. Det holder ikke bare å sjekke at leksene er gjort. Flere av leksene må gjøres i fellesskap, og vi må lese gjennom tekst etc. før vi sjekker svarene, vi må sette oss inn i nye læringsmetoder (som VØL, Bison etc.), vi må diskutere rundt leksene, gjerne dra det inn i dagliglivet for å gjøre det i praksis/vise andre eksempler... Så kan man jo si at "hva er galt med det?", "det gjør vi jo fra før" eller "det er jo bare flott for eleven å få det inn på denne måten" - og ja, selvsagt er det det! Problemet er at dette er på ukentlig basis, og ikke noe vi kan velge bort. Det er forventet at vi gjør dette. Og vi må heller ikke glemme de som ikke har foreldre som kan bidra på denne måten av ulike grunner.

Vi er begge akademikere, og er svært opptatt av skolegangen til våre barn. Men å få til hjelpelærerrollen i tillegg til alt annet i hverdagen er faktisk ganske vanskelig. Og det er ikke fordi timeplanen er sprengt på andre måter. Eldste har nok 1,5 time med lekser hver dag i tillegg til lesing i egenvalgt bok. Vi har måttet ta i bruk helger til å "tyvstarte" på leksene.

Ja, kronikken er et innlegg i heldagsskoledebatten. Og det er på høy tid at skolen tilpasser seg resten av samfunnet. Barna bør gjøre arbeidet på skolen med kvalifisert hjelp. Det er den eneste fornutfige måten å utdanne våre barn på - ikke minst for at alle skal ha lik mulighet til utdanning. Vårt samfunn er bygget opp slik at husstandens voksne skal arbeide, så at barna kommer hjem til tomt hus kl 13, er rett og slett utdatert. Hvis man hadde lagt opp til rene repitisjonsoppgaver i lekser så kunne man kanskje godtatt det, men slik leksene er lagt opp idag så er det ikke det det er snakk om. De trenger hjelpelæreren tilstede, aka mor eller far, som kommer hjem i 16-17-tiden, og som da skal lage et sunt middagsmåltid, være hjelpelærer for flere barn og kanskje også sjåfør til og fra fritidsaktiviteter, som vi alle er enige i er sunt for barn å ha. Bruke kropp og hode på en annen måte enn stillesittende skolearbeid.

For oss er ikke denne kronikken sytete, den er en realistisk beskrivelse av hverdagen. Kanskje dette er særs skoleavhengig, kommuneavhengig og whatnot, men slik er hverdagen for oss med barn i Osloskolen ihvertfall (vi har erfaring fra to skoler).

[Apple]

Jeg synes ikke artikkelen er så langt fra sannheten her. Jeg har to barn og bare en av dem har fritidsaktivitet, og det to ganger pr uke.

Jeg er veldig for heldagsskole, av mange grunner som vi har diskutert i en annen tråd. For meg handler det mest om kvalitetstid og læresituasjon for barnet. For meg er det sånn at jeg er hjemme 16. Min eldste går i 4. Klasse, ikke SFO og skal i utgangspunktet gjøre leksene selv. Det klarer han bare sånn passe. Han sier selv han trenger hjelp. Jeg må i utg, punktet hente minsten i bhg og så lage middag. Men en 4- åring som styrer rundt, samtidig som jeg skal lage middag og hjelpe med lekser, så endre det i gråt og kasting av skolebøker. Han klarer ikke konsentrere seg i den situasjonen og det skjønner jeg. Alternativet er å ta det senere, når lillebror er lagt, men da er han ofte trøtt.

Men vi må jo gjøre leksene og da har jeg funnet ut at siden det ikke er aktuelt å gå ned i stilling, må enten lillebror hentes senere, eller jeg må dra på jobb kl 7 for å få litt tid til lekser med han alene. Da går det mye raskere.

Endel kan han gjøre selv, og med hjelp, men ganske mye er type: les 15 minutter med en voksen (hver dag), les engelskleksa med en voksen, svar på spørsmål ca 10 minutter (1-2 ganger i uka), evaluer lesinga skriftlig hver dag ca 1 minutt, rett målprøven med en voksen, pluss signatur ukentlig ca 5-10 minutter avhengig av feil. I tillegg skal vi øve på gloser mm til neste målprøven hver dag ca 5 minutter.

Så det er altså en god del som er lagt opp til at de voksne skal være med, omtrent 30 minutter daglig. Så det andre i tillegg.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av IzziCreo, her.

Vi kjenner oss veldig igjen i denne kronikken, og vi har også barn i Osloskolen. Alle foreldre jeg har snakket med nikker gjenkjennende. Så det er mulig dette er i stor grad et Oslofenomen? Jeg har også venner som er lærere i Osloskolen, og føler at mye av dette er riktig.

Foreldre har blitt hjelpelærere. Det holder ikke bare å sjekke at leksene er gjort. Flere av leksene må gjøres i fellesskap, og vi må lese gjennom tekst etc. før vi sjekker svarene, vi må sette oss inn i nye læringsmetoder (som VØL, Bison etc.), vi må diskutere rundt leksene, gjerne dra det inn i dagliglivet for å gjøre det i praksis/vise andre eksempler... Så kan man jo si at "hva er galt med det?", "det gjør vi jo fra før" eller "det er jo bare flott for eleven å få det inn på denne måten" - og ja, selvsagt er det det! Problemet er at dette er på ukentlig basis, og ikke noe vi kan velge bort. Det er forventet at vi gjør dette. Og vi må heller ikke glemme de som ikke har foreldre som kan bidra på denne måten av ulike grunner.

Vi er begge akademikere, og er svært opptatt av skolegangen til våre barn. Men å få til hjelpelærerrollen i tillegg til alt annet i hverdagen er faktisk ganske vanskelig. Og det er ikke fordi timeplanen er sprengt på andre måter. Eldste har nok 1,5 time med lekser hver dag i tillegg til lesing i egenvalgt bok. Vi har måttet ta i bruk helger til å "tyvstarte" på leksene.

Ja, kronikken er et innlegg i heldagsskoledebatten. Og det er på høy tid at skolen tilpasser seg resten av samfunnet. Barna bør gjøre arbeidet på skolen med kvalifisert hjelp. Det er den eneste fornutfige måten å utdanne våre barn på - ikke minst for at alle skal ha lik mulighet til utdanning. Vårt samfunn er bygget opp slik at husstandens voksne skal arbeide, så at barna kommer hjem til tomt hus kl 13, er rett og slett utdatert. Hvis man hadde lagt opp til rene repitisjonsoppgaver i lekser så kunne man kanskje godtatt det, men slik leksene er lagt opp idag så er det ikke det det er snakk om. De trenger hjelpelæreren tilstede, aka mor eller far, som kommer hjem i 16-17-tiden, og som da skal lage et sunt middagsmåltid, være hjelpelærer for flere barn og kanskje også sjåfør til og fra fritidsaktiviteter, som vi alle er enige i er sunt for barn å ha. Bruke kropp og hode på en annen måte enn stillesittende skolearbeid.

For oss er ikke denne kronikken sytete, den er en realistisk beskrivelse av hverdagen. Kanskje dette er særs skoleavhengig, kommuneavhengig og whatnot, men slik er hverdagen for oss med barn i Osloskolen ihvertfall (vi har erfaring fra to skoler).

Er denne måten å jobbe på inspirert av amerikansk pedagogikk? Jeg har en del bekjentskaper i USA, og der ser det ut til at skolehverdagen mange steder i stor grad er lagt opp ut fra at en forelder (les: mor) skal fungere som hjelpelærer både på og etter skolen, stille opp frivillig på skolen x antall dager i året osv. Dette er gjerne i områder der det fortsatt er vanlig at far jobber mens mor er hjemme. En sånn pedagogikk må jo være nesten umulig å overføre til et samfunn der det vanligste er to fulltidsarbeidende foreldre.