Bonde skjøt hund

[Bamsemums]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det er veldig greit å ha som hovedregel at man skal spørre eieren først, uansett. Ellers syns jeg ikke Mavericks innlegg var spydig, jeg heller.

Også faktisk vente på svar.
Har ikke tall på hvor ofte jeg har opplevd *Hei, kan jeg få klappe hunden? *klappe*''.
Ser heller ikke spydigheten i Mavericks innlegg.

[Avatar]

Ja, og vente på svar. Selv går jeg med to hunder og det hender jeg må organisere de litt, type: han her kan dere klappe. Dette gjelder ikke bare hunder bunnet et sted forresten (noe aldri mine er), men hunder på tur. I bånd.

Jeg syns forresten heller ikke Mave sitt første innlegg var spydig, men den der jeg elsker hunden min-kommentaren.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Avatar, her.

Ja, men det er jo akkurat det jeg sier? Jeg ønsker samme respekten tilbake. Helt ok for meg at du/dere ikke forstår at det er irriterende når man må si det igjen og igjen og igjen. Vi har et vennepar hvor vi til slutt aldri kunne ha hundene i nærheten når sønnen deres var der, for han var aldri snill med hunden. Hunden gikk i store ringer rundt gutten og i stede for å mase om det samme hver gang la vi hunden helt bort (i eget rom).

Jeg er ydmyk hundeeier. Og jeg setter meg inn i rasen vi har. Og det er ikke hund som har noen glede av fremmede. Den er (kan være) sky og reservert.
Da er det uheldig med folk på tur som tror hundene elsker når de kaster seg over den. Og så lenge jeg tar ansvar for at mine hunder ikke plager andre ønsker jeg det samme i retur. Jeg ønsker bare at folk skal spørre, ikke verre enn det.

Det er ikke greit da, og ikke følge beskjeder hos vertskapet når man er på besøk. Jeg forventer at mine unger gjør såpass altså, men ikke at de skal skjønne det helt av seg selv. Selv treåringen min tar beskjeder og forklaringer ganske bra. Jeg synes også man bør kunne forvente at foreldre følger opp beskjeder fra vertskapet med grensesetting ovenfor barna sine. Om ikke det skjer er det ikke barna som er uoppdragne i mine øyne, det er rett og slett foreldrene.

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Det er ikke greit da, og ikke følge beskjeder hos vertskapet når man er på besøk. Jeg forventer at mine unger gjør såpass altså, men ikke at de skal skjønne det helt av seg selv. Selv treåringen min tar beskjeder og forklaringer ganske bra. Jeg synes også man bør kunne forvente at foreldre følger opp beskjeder fra vertskapet med grensesetting ovenfor barna sine. Om ikke det skjer er det ikke barna som er uoppdragne i mine øyne, det er rett og slett foreldrene.

Jeg har aldri snakket om uoppdragne unger. Jeg sa uvitende (det går på det med å være snill med dyr generelt) og det at jeg er lei av å si igjen og igjen (til de samme barna ja) hvordan hunder skal omgås.

Men samtidig, jeg blir ikke overrasket og skjønner at for noen kan det være vanskelig å ta nettopp disse beskjedene, da det er helt andre regler ifht dyrehold hjemme. En gang kom ei venninne av ene datteren min med katten sin i bur, tok den på trampolinen (fortsatt i bur) og hoppet med den. :shock:
Mange dyr behandles (dessverre) som leketøy og det syns jeg er trist.
Mine får ikke gå tur med hundene en gang. De får bare ta han minste ut i gata, så jeg ser de hele tiden. Det er fordi jeg syns de er for små (8 og straks 10), fordi hunder er hunder og det ansvaret det er får de ikke lov til å ta. Enda.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Avatar, her.

Men herremin, les hva jeg (med fler) sier. Vi forteller jo hvordan barn skal omgås hundene, men ikke alle respekterer det. Dessuten syns jeg det er litt rart å skylde på manglende hundekunnskap o.l. Det burde vært kjent for alle at man ikke trykker dyr (fysisk ja) ned i bakken, drar de i halen eller stikker pinner i siden på den. Det være seg hund, katt, sau, kanin eller hva-har-du.

Det er der jeg tror du tar feil. Unger som ikke har hund og ikke er vant til å omgåes dyr har ikke noe forutsetning for å skjønne dette. Og da sikter jeg til barn i barnehagealder. Større barn forventer jeg noe mer av. Min toåring (snart) tok en kattunge og kasta den inn i en busk før jeg fikk sukk for meg når vi var på ferie i sommer. Jeg reagerte selvfølgelig umiddelbart og henta kattungen og viste hvordan den liker og bli kost med. Jeg måtte også fortelle mine unger, selv åtteåringen, at nok var nok og at kattungene måtte få fred til å finne mammaen sin.

Små unger tar ikke sånt helt av seg selv. Dyr er spennende og annerledes. Det ansvaret vi har ovenfor dyr og de følelsene mange har ovenfor dem må læres, oppleves og erfares.

[Avatar]

Jeg håper virkelig de fleste barn i skolealder har lært seg dette med åra. Jeg snakker ikke om to-åringer nei.

[Guava]

Er det et utbredt problem at unger stikker hunder med pinner og trykker dem ned?

Vi har lært ungene til å spørre før de klapper hunder, men en ting jeg synes er vanskelig er å forholde seg til svaret "ja selvfølgelig".

Jeg har også opplevd at hundeeiere har blitt veldig fornærmet over at jeg sier nei til at ungene skal klappe selv om eieren allerede har sagt ja. Ser jeg at det ser ut som om hunden vil ha fred eller at hunden virker i overkant vill sier jeg nei selv om eier kommer med allverdens forsikringer om hundens snillhet.

Jeg har unger som elsker dyr.

[Avatar]

Guava: eksempelet med pinner har jeg opplevd selv ja, men det var i hovedsak nevnt fra en annen her inne. Med det å trykke den ned opplever jeg stadig med han største vår.

Jeg er som deg, jeg sier også nei til ungene om magefølelsen min sier det. Jeg driter en lang masj i om Hundeeieren eventuelt skulle bli fornærmet.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Avatar, her.

Jeg håper virkelig de fleste barn i skolealder har lært seg dette med åra. Jeg snakker ikke om to-åringer nei.

Men hvorfor forventer du det? Hvis barn ikke får erfaring med dyr, får oppleve hvordan mennesker tar vare på dem og bryr seg om dem, hvordan skal de lære det? Barn som får lov å hoppe på trampolinen med kaninen sin lærer det nok aldri. Det finnes jo flust av voksne folk som aldri har lært det. Det er jo bare å se på nyhetene. Hunder som druknes i elva, katter som kastes i søpla, settes igjen på fjellet, feller med rottegift osv.

[Avatar]

Jeg skriver ikke at jeg forventer det? Jeg skriver jeg forventer at de tar beskjeder.
Når jeg skeive at jeg håper barn i skolealder har lært dette er det fordi jeg antar barn i skolealder har hatt en eller annen omgang med dyr i sine 6 første leveår. Her i huset er de fra 8 år og oppover. De vi har på vennebesøk altså.

[Katta]

Barn i skolealder synes jeg man kan forvente såpass av jeg også, men det kan jo være nødvendig å instruere voksne også av og til.

[Avatar]

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Avatar, her.

Jeg skriver ikke at jeg forventer det? Jeg skriver jeg forventer at de tar beskjeder.
Når jeg skeive at jeg håper barn i skolealder har lært dette er det fordi jeg antar barn i skolealder har hatt en eller annen omgang med dyr i sine 6 første leveår. Her i huset er de fra 8 år og oppover. De vi har på vennebesøk altså.

Mine barn er 8 og 12 og har hatt tilnærmet null omgang med dyr. De vet at de skal være snille med dyr, at de ikke er leketøy og at man skal spørre om man kan klappe før man klapper. Men dette vet de i teorien, og ut fra svært svært begrenset omgang med et par sofahunder, og jeg vet ikke om de vil kunne omsette det i praksis i enhver situasjon.

(8-åringen er nok redd for større hunder etter flere uavhengige episoder med hunder som har vært nesten like store som henne og som "er så snill, så, vil bare leke" og slikker i ansiktet eller kommer altfor nær uten at eieren har kontroll. Jeg forstår virkelig ikke at ikke hundeeiere forstår at for små barn er hunden stor, og mange vil synes den er skremmende. Min klare mening er at når det gjelder å såkalt "hilse på" så ligger bevisbyrden på hundeeierens side - kan kan ikke anta at en hvilken som helst person der ute automatisk har noen interesse av å opprette kontakt med en tilfeldig forbipasserende hund med mindre man aktivt sier i fra om at man ønsker det. Jeg forbeholder meg også retten til å ikke trenge å bli presentert for og identifisere meg for folks hunder, hundeelskere må gjerne finne dette uhøflig selv om jeg ikke forstår hvorfor.)

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Mine barn er 8 og 12 og har hatt tilnærmet null omgang med dyr. De vet at de skal være snille med dyr, at de ikke er leketøy og at man skal spørre om man kan klappe før man klapper. Men dette vet de i teorien, og ut fra svært svært begrenset omgang med et par sofahunder, og jeg vet ikke om de vil kunne omsette det i praksis i enhver situasjon.

(8-åringen er nok redd for større hunder etter flere uavhengige episoder med hunder som har vært nesten like store som henne og som "er så snill, så, vil bare leke" og slikker i ansiktet eller kommer altfor nær uten at eieren har kontroll. Jeg forstår virkelig ikke at ikke hundeeiere forstår at for små barn er hunden stor, og mange vil synes den er skremmende. Min klare mening er at når det gjelder å såkalt "hilse på" så ligger bevisbyrden på hundeeierens side - kan kan ikke anta at en hvilken som helst person der ute automatisk har noen interesse av å opprette kontakt med en tilfeldig forbipasserende hund med mindre man aktivt sier i fra om at man ønsker det. Jeg forbeholder meg også retten til å ikke trenge å bli presentert for og identifisere meg for folks hunder, hundeelskere må gjerne finne dette uhøflig selv om jeg ikke forstår hvorfor.)

Nei, men da antar jeg dere møter på såpass få hunder at dette uansett ikke vil være noe problem da? Siden du ikke vet om de klarer sette det i praksis som du selv sier.

Og de idiotene som lar hunden fly bort til gud og hvermann kan ikke jeg svare for. Rett og slett. Jeg vet ikke hva de tenker på (eller ikke tenker).

[Candy Darling]

Jeg ble selv bitt av hund på løpetur; jeg kom bakfra (pratende med sidemannen), hunden gikk i bånd. Hunden var selvsagt verdens snilleste, og hadde aldri bitt før. Den ble sikkert skremt, jeg skjønner det, men faktum forblir at den bet meg i låret (i kinnhøyde for en tre-fireåring) uten at jeg hadde gjort noe annet enn å jogge forbi på fortauet. Én gang er den første for alle hunder som biter, og jeg tenker stadig vekk på om den har bitt et barn en gang senere, og om jeg har noe av skylden fordi jeg ikke anmeldte.

Og jeg stopper å løpe hver gang jeg treffer en hund i marka. Litt plagsomt for pulsen, men heller det.

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Avatar, her.

Nei, men da antar jeg dere møter på såpass få hunder at dette uansett ikke vil være noe problem da? Siden du ikke vet om de klarer sette det i praksis som du selv sier.

Og de idiotene som lar hunden fly bort til gud og hvermann kan ikke jeg svare for. Rett og slett. Jeg vet ikke hva de tenker på (eller ikke tenker).

Ja, det er ikke ofte vi møter noen som har med seg hund nå for tiden. Ingen av våre omgangsvenner har det, naboene holder heldigvis hundene i bånd, og den av mine "gamle venner" som har hund er fornærmet fordi jeg ikke lar henne ta hunden med inn når hun kommer så hun kommer ikke lenger. Men hun er typen som presenterer hunden før hun presenterer mannen og barnet, og synes at det er helt normalt å la hunden slikke på føttene til folk for å hilse.

[Candy Darling]

Mine barn drilles også i at de aldri skal gå bort til hunder som er bundet, at de skal spørre først, og la hunden komme til dem. De vet også godt at ikke alle hunder liker fremmede barn.

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Ja, det er ikke ofte vi møter noen som har med seg hund nå for tiden. Ingen av våre omgangsvenner har det, naboene holder heldigvis hundene i bånd, og den av mine "gamle venner" som har hund er fornærmet fordi jeg ikke lar henne ta hunden med inn når hun kommer så hun kommer ikke lenger. Men hun er typen som presenterer hunden før hun presenterer mannen og barnet, og synes at det er helt normalt å la hunden slikke på føttene til folk for å hilse.

Ja, det finnes noen av dem også.

[Lykken]

Jeg bor i et boligområde med mange barn og mange hunder, men er fint lite plaget av at unger hiver seg over hunden vår. Nå er ikke den liten, men det er nesten alltid voksne med hund selv som hilser. Unger spør alltid først og det er ikke så mange forespørsler.

[Inagh]

Jeg er forresten veldig glad at jeg, eller noen andre i husstanden a: ikke er redd hund og b: er altfor glad i hund og ønsker dem hjertelig velkommen til oss da vi først fikk besøk av den største Alaskan Malamuten jeg noensinne har sett - vi snakker ponny med pels - på hageterrassen en dag. Voven var på besøk hos rekkenaboen, kom seg løs, og ble forvirra på hvilken hage den skulle inn i da eier kalte på den. Ha ha, hunden havna hos oss, svære beistet. Hadde noen av oss vært redd hund da...

Og så oppdaget vi at de nye naboene sin hund har akkurat langt nok bånd til at den kunne smette inn gjennom en glipe mellom gjerde og hekk som skiller hagene våre, og komme seg helt inn i stua vår og plutselig en dag stå der med et digert hundesmil, flagrende ører og logrende hale: hei, naboene! (Stakkar naboen ble så flau da jeg fortalte hvor hunden hadde vært på besøk, og tettet prompte glipa. )

Jeg mener at som forelder, har jeg et ansvar for å lære min sønn hvordan han skal omgåes hunder, både de han kjenner godt, og fremmede hunder. (Og dyr generelt.) Farget av at også han er overvettes glad i hunder, er det blitt innprentet fra dag en at han aldri skal gå bort til en fremmed hund, uansett om den er i bånd eller løs. Han skal alltid vente på tillatelse fra eier før han får hilse på hunden. Sønnen min er og motorisk klossete, han har rykkete og stive bevegelser, så vi jobber mye med hvordan han skal holde hender og hvordan pelsen skal strykes om han får lov å hilse på hunden, for at hunden ikke skal bli redd av bevegelsene hans.

Så, når det kommer til dyrehold (spesielt hund) og unger, syns jeg ansvaret ligger på både hundeeier og foreldre - hundeeier skal overholde båndtvang og respektere at enkelte er både redd for- og misliker dyret deres, foreldre skal lære barn - og søren ta voksne generelt - at hunder (dyr) er levende vesner som og har krav på respekt.