Innvandrer og bunad

[LilleRosin]

Jeg skjønner forskjellen.

Begge er selvfølgelig like mye "verdt" i tilknytningssammenhengen. Dersom den voksne mannen føler det er Norge som er hans hjemland nå, og ønsker å gå med bunad, er selvfølgelig hans ønske helt legitimt.

Men din lillesøster har vært i Norge hele livet, og kjenner ikke den tilknytningen til et annet hjemland som det en voksen innvandrer gjør. Hennes tilknytning og tilhørighet er her i Norge. Det er jo denne kulturen og dette landet hun kjenner.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Men din lillesøster har vært i Norge hele livet, og kjenner ikke den tilknytningen til et annet hjemland som det en voksen innvandrer gjør. Hennes tilknytning og tilhørighet er her i Norge. Det er jo denne kulturen og dette landet hun kjenner.

Nei, det er ikke riktig så enkelt. Min lillesøster har f. eks. bodd ganske mange år i et annet land før hun kom til Norge, så hvor går grensen? Om man har minner? Mange minner? Om man har gått på skole i et annet land? Om man har kontakt med familie i et annet land?
Hva med barn som har innvandret til Norge med foreldrene sine rett etter fødselen og har bodd her hele livet, men ikke har norsk statsborgerskap?

Jeg syns rett og slett det blir litt kunstig å sette grenser for tilknytning.

[Syrin]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Jeg skjønner forskjellen.

Begge er selvfølgelig like mye "verdt" i tilknytningssammenhengen. Dersom den voksne mannen føler det er Norge som er hans hjemland nå, og ønsker å gå med bunad, er selvfølgelig hans ønske helt legitimt.

Men din lillesøster har vært i Norge hele livet, og kjenner ikke den tilknytningen til et annet hjemland som det en voksen innvandrer gjør. Hennes tilknytning og tilhørighet er her i Norge. Det er jo denne kulturen og dette landet hun kjenner.

Eg signerer denne eg, og forstår kva Trulte meiner, men er enig med glitterchick at det er eit vanskelig skilje å sette. Eit barn som er adoptert før det begynner å få minner vil jo ikkje føle spesiell tilknytting til landet det blei født i (med mindre foreldra gjer ein aktiv innsats for at barnet skal føle ei slik tilknytting). Ein person som flyttar frå eit land når han er 20 vil alltid ha barndomsminner frå landet vedkommande var født i. Barndomsminner ligg veldig sterkt i oss alle og har mykje å seie for vår identitet og oppfatning av oss sjølv. Kor gammal ein er når ein flyttar frå eit land til eit anna, og kva utfall det vil ha for kva identitet ein vi ha, anar eg ikkje. Det vil sikkert vere individuelt, og ein psykolog eller antroplog vil sikkert kunne svare langt betre enn meg (til tross for mitt grunnfag i antropologi )

Og så meiner eg at fortsatt at folk kan gå i kva dei vil; som regel vil det vere folkedrakt frå landet ein har hatt store deler av sin barndom, men ikkje alltid. Samme for meg

[Syrin]

Og la meg legge til, før nokon misforstår, at sjølv om du flyttar frå eit land når du er 20, så kan du få ein annan identitet, altså føle deg "norsk" eller kva no det er, likevel altså. Meiner på ingen måte at dei som har hatt oppveksten i eit anna land ikkje er norske.

Men det var bunad vi snakka om, sant?