Når barna ikke vil være med på ferie lenger

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns liksom vi nettopp har kommet dithen at det er virkelig utelukkende HYGGELIG å være sammen, oss fem. Altså, det har vært mye kos før også, men det er jo minst like mye halloi som kos mens de er i barnehagealder. Bleieslutt midt i ferien, sutring om mat, krangling, kjeeeeder meg (fordi de ikke leste bøker enda), måltider som ble lange, venting på restaurant.... Nå har vi jo lange, sammenhengende samtaler som inkluderer alle fem, liksom. Det er jo fantastisk! Jeg har IKKE lyst til å tenke på at rett rundt hjørnet så er det slutt på det igjen!

Når endret det seg til at det ble HYGGELIG? Yngste er snart 6 og snart skolegutt, så jeg ser kanskje snart en ende på det? De to har kranglet endel denne helgen. Det må da snart ta slutt?

[Apple]

Jeg var ganske ung da jeg fikk være hjemme alene en natt. Rundt 13. Da var venninnen min og jeg hjemme med småbrødrene våre. Var ellers endel hjemme alen i helger sånn fra 14/15-års alder, mener jeg. Elsket det og fant ikke på så mye tull, tror jeg. Hovedferiene var jeg dog alltid med på. Til jeg var rundt 20. Det var de feriene jeg hadde mulighet til. Var stort sett Danmark, Sverige og Tyskland. Elsket fornøyelsesparker og da jeg ble eldre var det shopping, restaurantbesøk osv som trakk. Billig snop på Danskebåten.

Vi var aldri i Syden, men uvanlig var det ikke blant mine venner. Jeg reiste ikke med fly før jeg var 14 og det var uvanlig. Jeg er født i 76. Vi dro på bilferier, ett år kjørte vi helt til Østerrike og Ungarn! Det føltes vilt og eksotisk.

Ungene mine har reist med fly fra ca 3 måneders alder og sånn ca 4- 6 ganger i året.

Jeg håper ungene vil være med så lenge som mulig. Om de får være alene hjemme endel kommer an på så mye.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Når endret det seg til at det ble HYGGELIG? Yngste er snart 6 og snart skolegutt, så jeg ser kanskje snart en ende på det? De to har kranglet endel denne helgen. Det må da snart ta slutt?

Mine er 10 og 12 og krangler fremdeles. Noe enormt. Den ene har spesielle behov, men jeg tror uansett at de har totalt ulike personligheter. Den eldste kjeder seg hele tiden og må aktiviseres. Den yngste trives i eget selskap og med en bok. De snakker surt til hverandre hele tiden, men søker likevel hverandres selskap. De oppsøker voksne konstant. Den eldste liker ikke forandringer og uforutsigbarhet. Vi blir tidvis gale på ferie, men at vi likevel reiser en god del, sier nok mest hvordan det er hjemme. Hjemmeferie er virkelig ikke noe bedre, tvert i mot.

Vi trives på tur, men det ER slitsomt.