What's your cultural dealbreaker?

[Cumulus]

Jeg irriterer meg mest over folk som mener de har en slags kulturell fasit på hva som er bra. Som uttaler seg kategorisk om hva folk IKKE må like fordi det på en måte ikke er bra nok. Ikke høyverdig nok. Ikke kulturellt nok.

Det er klysete og elitistisk synes jeg. Folk må få like det de vil. Og være stolte av det. Uten at noen andre kommer inn og forteller dem at de har tatt feil.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Jeg irriterer meg mest over folk som mener de har en slags kulturell fasit på hva som er bra. Som uttaler seg kategorisk om hva folk IKKE må like fordi det på en måte ikke er bra nok. Ikke høyverdig nok. Ikke kulturellt nok.

Det er klysete og elitistisk synes jeg. Folk må få like det de vil. Og være stolte av det. Uten at noen andre kommer inn og forteller dem at de har tatt feil.

Jeg har hatt en høyst reell dealbreaker med en som ikke ville gå med på at det eksisterer kvalitetsforskjeller innen musikk, men at alt er personlig smak. Vi kræsjet så totalt at vår felles venninne ikke har invitert oss samtidig etterpå.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Jeg irriterer meg mest over folk som mener de har en slags kulturell fasit på hva som er bra. Som uttaler seg kategorisk om hva folk IKKE må like fordi det på en måte ikke er bra nok. Ikke høyverdig nok. Ikke kulturellt nok.

Det er klysete og elitistisk synes jeg. Folk må få like det de vil. Og være stolte av det. Uten at noen andre kommer inn og forteller dem at de har tatt feil.

Jeg er ikke veldig høykulturell, men likevel så er det jo ikke tvil om at enkelte kulturuttrykk er mer avansert enn andre. Jeg synes det er direkte tåpelig å tro at dansebandmusikk er like avansert som tolvtonemusikk eller frijazz. Det blir som å sammenligne isfolket med coetzee eller showalter. Folk er ikke dårligere som folk om man liker det ene mer enn det andre, men man bør jo vite med seg selv at man ikke vet eller er avansert nok til å skjønne noen kulturuttrykk.

Jeg er nokså avansert på litteratur og er helt lavpanne på musikk feks.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er ikke veldig høykulturell, men likevel så er det jo ikke tvil om at enkelte kulturuttrykk er mer avansert enn andre. Jeg synes det er direkte tåpelig å tro at dansebandmusikk er like avansert som tolvtonemusikk eller frijazz. Det blir som å sammenligne isfolket med coetzee eller showalter. Folk er ikke dårligere som folk om man liker det ene mer enn det andre, men man bør jo vite med seg selv at man ikke vet eller er avansert nok til å skjønne noen kulturuttrykk.

Jeg er nokså avansert på litteratur og er helt lavpanne på musikk feks.

Ja, når man bruker uttrykk som "mer avansert" er det jo ikke vanskelig å være enig. Klart det finnes mer avanserte uttrykksformer. Men det at man skal se ned på de som liker rema1000-kultur har jeg litt problemer med.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er ikke veldig høykulturell, men likevel så er det jo ikke tvil om at enkelte kulturuttrykk er mer avansert enn andre. Jeg synes det er direkte tåpelig å tro at dansebandmusikk er like avansert som tolvtonemusikk eller frijazz.

Hva betyr "avansert"? F.eks. har låtskriveren i Ole Ivars, William Kristoffersen, utdannelse fra Musikkhøgskolen. Det gir i alle fall ikke mening å sette likhetstegn mellom "mer avansert" og "høyere kvalitet", synes jeg.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

F.eks. har låtskriveren i Ole Ivars, William Kristoffersen, utdannelse fra Musikkhøgskolen.

Hva du vet, og for enkelte åndssnobber ville det sikkert vært en dealbreaker i seg selv at du sitter inne med slik informasjon. Jeg synes det er herlig og sjarmerende smånerdete at folk vet sånt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Hva du vet, og for enkelte åndssnobber ville det sikkert vært en dealbreaker i seg selv at du sitter inne med slik informasjon.

Jeg kan ikke tenke meg at noen åndssnobber ville reagerer på at man vet at noen i Ole Ivars har gått på NMH. Hvorfor skulle det være det?

[Hyacinth]

FrP.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

FrP.

Jeg blir heller litt nysgjerrig hvis ellers fornuftige mennesker sier de stemmer eller er medlem av FrP.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg kan ikke tenke meg at noen åndssnobber ville reagerer på at man vet at noen i Ole Ivars har gått på NMH. Hvorfor skulle det være det?

Her var det både informasjon om hvem som er låtskriver i Ole Ivars, og hvilken utdannelse han har - give me a break, lizm!

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Jeg irriterer meg mest over folk som mener de har en slags kulturell fasit på hva som er bra. Som uttaler seg kategorisk om hva folk IKKE må like fordi det på en måte ikke er bra nok. Ikke høyverdig nok. Ikke kulturellt nok.

Det er klysete og elitistisk synes jeg. Folk må få like det de vil. Og være stolte av det. Uten at noen andre kommer inn og forteller dem at de har tatt feil.

Enig. Der hadde Are Kalvø en fin liten finte i boka "Harry". Som anbefales.

Jeg liker en del "harry" ting, jeg da. Og boka til Kalvø klargjorde en del. Harryer bruker nemlig kosedresser fordi det er greit og komfortabelt, og griller hele sommeren ditto. Om jeg ikke har grilldress, er jeg veldig glad i "greit" og "komfortabelt", på tross av min høyere utdannelse. Og Paradise Hotel er jo en studie verdt...

[My]

En av mine bedre venninner har fint lite utdanning, hatt diverse strøjobber her og der rundt i verden, bodd i ulike land, før hun i senere år har slått seg til ro her pga barn, men fortsatt uten særlig med utdanning. Hun leser ikke bøker, kan ikke fordra friluftsliv (som jeg), og liker ikke engang vin. Tror ikke hun interesserer seg for reality altså, men jeg har ikke spurt, og hva hun stemmer aner jeg ikke. Vi diskuterer ikke bøker. Heller ikke TV, sport eller fjelltopper, snakker til en viss grad om mat, film og musikk, men først og fremst snakker vi om Livet (hun har jo et tonn mer livserfaring enn meg, og har så mange reflekterte og interessante syn på veldig mange ting, selv om det er langt fra alt jeg er enig i), har samme humor og ler mye. Hun er veldig rett fram og jordnær, har et veldig avslappet og humoristisk forhold til hva hun kan og ikke kan, liker og ikke liker, og prøver ikke å være noe hun ikke er. En fantastisk dame. For meg er det absolutt ikke noe must at folk skal lese bøker, ha høy utdanning eller like de samme TV-programmene som meg for at vi skal ha noe å snakke om eller bli nære venner.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

For meg er det absolutt ikke noe must at folk skal lese bøker, ha høy utdanning eller like de samme TV-programmene som meg for at vi skal ha noe å snakke om eller bli nære venner.

Men det er ikke det f.eks. jeg sier heller, og heller ikke noen andre i denne tråden, så vidt jeg kan se. Jeg sier bare at lik eller veldig ulik holdning til et kulturuttrykk som begge parter har et forhold til kan være et effektivt diagnoseverktøy. Du kan finne ut hvem som tilhører slekta som kjenner Josef, på rekordtid.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

For meg er det absolutt ikke noe must at folk skal lese bøker, ha høy utdanning eller like de samme TV-programmene som meg for at vi skal ha noe å snakke om eller bli nære venner.

Heller ikke for meg, men som Toffen sier, om man nå møter masse folk hele tiden, og innimellom møter noen som liker de samme kulturelle greiene, så stopper jeg nå i hvertfall opp og tenker at det er sjanse for å finne en man relaterer seg til.

På et eller annet nivå må man jo kunne ha en felles plattform. Som hun venninnnen din hvor dere ikke diskuterer kulturelle ting, dere snakker om livet, og der har dere mye å snakke om. Skal man være venner med noen så må man kunne snakke om noe. Og om man møter noen som man kan snakke bra med, være seg livet, eller kulturelle preferanser eller andre interessert, så er det jo mye større sjanse for at man blir nære venner enn en man ikke har noe til felles med.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Heller ikke for meg, men som Toffen sier, om man nå møter masse folk hele tiden, og innimellom møter noen som liker de samme kulturelle greiene, så stopper jeg nå i hvertfall opp og tenker at det er sjanse for å finne en man relaterer seg til.

På et eller annet nivå må man jo kunne ha en felles plattform. Som hun venninnnen din hvor dere ikke diskuterer kulturelle ting, dere snakker om livet, og der har dere mye å snakke om. Skal man være venner med noen så må man kunne snakke om noe. Og om man møter noen som man kan snakke bra med, være seg livet, eller kulturelle preferanser eller andre interessert, så er det jo mye større sjanse for at man blir nære venner enn en man ikke har noe til felles med.

Nemlig. Mitt poeng er at det ikke trenger ha noe med kultur å gjøre, det man snakker om. Og i tillegg at mye handler om denne uforklarelige kjemien. Som ofte dreier seg for en stor del om lik humor.

Jeg stopper ofte opp på den måten du beskriver når det er noen som åpner munnen og deltar. Som for eksempel første foreldremøte for ny klasse, ny gruppe på en fritidsaktivitet, på jobb, eller andre steder. Jeg ender som regel opp med å få best kontakt med de som engasjerer seg og deltar aktivt, som byr på seg selv og som det er litt "tak" i. Selv om vi ikke måtte ha så mye felles ellers.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Nemlig. Mitt poeng er at det ikke trenger ha noe med kultur å gjøre, det man snakker om. Og i tillegg at mye handler om denne uforklarelige kjemien. Som ofte dreier seg for en stor del om lik humor.

Lik humor er nesten alt for meg. Og derfor så tenker jeg at en som ikke liker Terry Pratchett eller Eddie Izzard (ikke at de ikke har lest eller sett noe av det, men faktisk ikke liker), da har vi ikke felles humor. Og da rusler jeg videre for å si det sånn.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Lik humor er nesten alt for meg. Og derfor så tenker jeg at en som ikke liker Terry Pratchett eller Eddie Izzard (ikke at de ikke har lest eller sett noe av det, men faktisk ikke liker), da har vi ikke felles humor. Og da rusler jeg videre for å si det sånn.

Tja, det trenger heller ikke være slik for meg. Med humor mener jeg ikke nødvendigvis at man liker de samme komikerne eller humorprogrammene. Det kan være at personen i seg selv får meg til å le. Min beste venninne på videregående hadde dilla på noen komiserier som jeg aldri skjønte meg på. Sånt som jeg bare syntes var slitsomt, men som hun lo seg skakk av. Samtidig så lo jeg meg jo skakk av henne, hun var bare utrolig morsom, og vi lo veldig mye sammen likevel. Så en person kan godt få meg til å le, selv om vi ikke har samme smak når det gjelder underholdning ellers. Det går like mye på kjemien mellom to personer. Men som regel ler man jo av de samme tingene også.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Nemlig. Mitt poeng er at det ikke trenger ha noe med kultur å gjøre, det man snakker om.

Neida. Men jo mer interessert man er i kultur, jo viktigere er kultur som samtaleemne. Noen folk er sterkt engasjert i politikk og liker kanskje best å omgås folk som de kan diskutere dette med; noen er totalt fagnerder og bryr seg egentlig ikke om å snakke om så mye annet enn faget sitt. Og jeg, for min del, bruker veldig mye tid, og tanker, og følelser, på kultur - og liker best å omgås folk som jeg kan snakke om dette med.

Klart man kan være en strålende person uten å lese bøker, og uten å like film som jeg synes er bra. Det er jo ikke noen moralsk vurdering, dette. Og klart jeg er i stand til å snakke med og ha en helt OK relasjon til folk som ikke er spesielt interessert i noe av det som engasjerer meg. Men sjansen for at vedkommende blir en hjertevenn er vesentlig lavere da.

Pluss det Esme sa om humor. Kompatibel sans for humor kan oppveie mye - og totalt ikkekompatibel sans for humor kan være bortimot en dealbreaker.

[Pebbles]

Jeg tok meg i å føle meg litt beskjemmet i går kveld, for lillebror har hatt en fase der han har måttet lære å sette grenser for en venn som manipulerer. Det har vært vanskelig for han å skjønne at man kan sette grenser for en venn uten å samtidig avvise vennen som menneske. I denne prosessen har vi snakket mye om hvordan man skal føle seg inni seg når man er sammen med en venn og vi har blitt enige om at man stort sett skal ha en god følelse inni seg når man er sammen med en venn - om man ofte får en dårlig følelse i magen når man er sammen, så er det kanskje ikke noen god venn man er sammen med.

Vel, i går kveld snakket vi om dette igjen og jeg sa at jeg blir så glad av å være sammen med folk som er snille og morsomme og smarte. Det blir stille på lillebror før han sier "Jeg synes det holder at folk er snille. De trenger ikke å være smarte eller morsomme, det holder at de er snille."

Jeg som har raushet som kjepphest følte meg innmari lite raus der og da. Jeg sa meg enig med lillebror i at det å være snill er det viktigste man kan være. Samtidig er det liten tvil om at når vi snakker om venner av det nære slaget så er humor og et skarpt hode (mer i retning klok enn intelligent, riktignok) veldig viktig for meg.

Uhøytydelighet og humor er det som forteller meg veldig raskt hvorvidt jeg kommer til å bonde ekstra godt med noen.